De aller fleste sakene (97-98%) gjelder folketrygdloven og kommer fra NAV.
Øvrige saker kommer fra offentlige og private pensjonskasser.
Trygderetten har ca 63 årsverk (2010).
Administrativt er Trygderetten organisert under Arbeidsdepartementet (AD).
Selv om Trygderetten ikke er en domstol i vanlig forstand, er den et uavhengig ankeorgan som ikke kan instrueres av noe annet organ.
En anke til Trygderetten skal gå gjennom den instansen (som regel NAV) som ga avslaget.
Den aktuelle instansen bringer så saken videre til Trygderetten.
På denne måten kan saken fremmes uten advokathjelp og kostnader i form av rettsgebyr.
Mer informasjon kan du finne i lov om anke til Trygderetten av 16. desember 1966 nr. 9 og i bestemmelsene om klage og anke i trygdesaker i folketrygdlova § 21‑12
Saksområder
Eksempler på saksområder som ofte behandles i Trygderetten er:
- Uførepensjon
- Yrkesskade
- Sykepenger
- Grunnstønad og hjelpestønad
- Ytelser under medisinsk rehabilitering
- Ytelser under yrkesrettet attføring
- Dagpenger ved arbeidsløshet
Trygderettens hovedmål er
- å avgjøre kjennelser i overensstemmelse med gjeldende lover og regler
- å behandle og avgjøre sakene i henhold til bestemmelsene i lov om anke til Trygderetten
- å avgjøre retningsgivende kjennelser for arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og andre instanser på trygde- og pensjonsrettens område
- å avgjøre saker med forsvarlig saksbehandlingstid
- å behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det skaper tillit hos partene
Trygderettens historie
Trygderetten ble opprettet ved en egen lov i 1967, samme år som folketrygdloven trådte i kraft. Politisk ble opprettelsen begrunnet i et særlig behov for forsvarlig saksbehandling på trygde- og pensjonsområdet.
Før den tid var det knyttet forskjellige klage- og ankeordninger til de forskjellige lovene og dekningene. Mange av ordningene hadde svakheter. Blant annet ble avgjørelsene sjelden begrunnet.
I Forvaltningskomiteens innstilling i 1958 het det at den beste løsningen kanskje «ville være en felles ankenemnd for alle trygder, m.a.o. en slags sosialdomstol som vi allerede kan se konturene av».
Begrunnelsen var først og fremst et ønske om bedre rettssikkerhet. Den nye folketrygdordningen, som samlet de ulike trygdeordningene under én hatt, gjorde det også naturlig med en felles ankeinstans.
For mer informasjon, se «Trygderetten i de første 20 år» av Ole Erik Øie (1987).
Boken finnes i Trygderettens bibliotek.
Rettens organisering og funksjon
Trygderetten består av en leder, en nestleder og ca. 24 øvrige faste rettsmedlemmer (dommere) fordelt på juss, medisin og attføringsfag.
I tillegg har Trygderetten ca. 14 rettsfullmektiger (jurister i åremålsstillinger, tilsvarende dommerfullmektiger i det ordinære rettsapparatet). Leder, nestleder og minst ett øvrig rettsmedlem skal fylle vilkårene for høyesterettsdommere.
Se for øvrig organisasjonskartet nedenfor.
Se Serviceerklæringen (pdf)
Retten settes normalt med 2 eller 3 medlemmer. I saker som reiser vanskelige og prinsipielle spørsmål kan den settes med 5 eller 7 medlemmer. I sistnevnte tilfelle oppnevnes maksimalt 3 av medlemmene fra et legmedlemsutvalg som oppnevnes for fire år av gangen.
Utvalgets medlemmer foreslås av ulike organisasjoner, og halvparten skal ha særskilt kunnskap om Trygderettens fagområder. I praksis er retten bare helt unntaksvis blitt satt med 7 medlemmer.
Sakene er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte, og i sosialpolitisk sammenheng er Trygderetten derfor en viktig aktør.
English summary
