Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Saksnummer  
Med alle ordene  
Med noen av ordene  
 
Uten ordene  
Med nøyaktig  
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 1856 | Neste 10 Siste 6
Ankenummer 0901800 12.02.2010
Resultat opphevelse og hjemvisning til ny behandling. Dap var registrert som heldøgns pasient ved spesialisthelsetjenesten fra 8. oktober 2007 til 21. juli 2009. Problemstillingen dreide seg og formell registrering som innlagt heldøgns pasient avskjærte retten til hjelpestønad selv om foreldrene, i hvert fall etter sommerferien 2008, i det alt overveiende hadde utøvd det tilsyn og pleie dap hadde vært i behov for. Retten viste til at dersom pasienten rent faktisk var på institusjonen i samsvar med heldøgnsforutsetningene ville ftrl. § 6-8 avskjære rett til hjelpestønad. Selv om foreldrene da kommer på institusjonen og utfører mye pleie og omsorg, har institusjonen et heldøgnsansvar, og retten til hjelpestønad bortfaller. Likeledes selv om foreldrene har barnet hjemme, men dette begrenser seg til helger og ferier. Retten viste videre til at ordlyden i ftrl. § 6-8 første og sjette ledd ganske klart taler for at det er selve oppholdet i institusjonen som avskjærer rett til hjelpestønad og ikke selve registreringen som heldøgns pasient. Retten var av den oppfatning at dersom oppholdet rent faktisk var delvis burde hjelpestønad kunne gis. I den aktuelle sak hadde foreldrenes sin pleie av dap sin årsak i et behov som i det alt vesentligste ikke ble dekket av spesialisthelsetjenesten. At det var skjedd en feilregistrering/-oppretting av en heldøgns plass, mente retten da ikke skulle avskjære daps rett til hjelpestønad.
Ankenummer 0300712 12.09.2003
Hjelpestønad. Dap er en gutt på 7 år. Han og tre av hans fire søsken lider av atopisk eksem, allergi og astma. I 1997 ble han sammen med tre av sine fire søsken innvilget hjelpestønad sats 2. I 1999 ble hjelpestønad sats 2 omgjort til hjelpestønad sats 1 for han selv og sats 1 for hans søster, mens den opphørte for de øvrige. Hjelpestønad sats 1 ble i 2002 brakt til opphør grunnet bedring av eksemplagene, og det ble isteden innvilget hjelpestønad sats 1 samlet for de to søsknene. Vergen anførte at sønnens eksem var blitt forverret uten at ftk utredet dette nærmere, verken hva angår når forverringen hadde funnet sted eller hva som forårsaket den. Saksdokumentene i hjelpestønadssaken for søsteren B var ikke vedlagt ankesaken noe retten anså som mangelfullt. Fylkestrygdekontoret hadde videre fremstilt anken ved å henvise til trygdekontorets fremstilling og begrunnelse. Valget av fremstilling etterlot etter rettens oppfatning tvil om ankemotparten reelt sett hadde foretatt en ny prøving av vedtaket. Retten kom til at de manglende opplysningene kunne ha hatt betydning for resultatet, og opphevet vedtaket og hjemviste saken for ny behandling.
Ankenummer 1500535 28.08.2015
Hjelpestønad. Folketrygdloven § 6-7 og § 6-4. Stadfestelse. Den ankende part er en 30 år gammel mann som er autist. Han har tidligere bodd i heltids omsorgsbolig og var da innvilget hjelpestønad sats 1 fordi han var mye hjemme hos foreldrene, der han også ofte overnattet. Våren 2013 flyttet han imidlertid inn i egen bolig med oppfølging av kommunale tjenesteytere om dagen og sovende nattevakt om natten. Retten mente det på denne bakgrunn hadde skjedd en vesentlig endring i den ankende parts situasjon og at det var riktig å ta hjelpestønadssaken opp til ny vurdering, jf. § 6-7. Retten viste til at det er et vilkår for å få hjelpestønad at det foreligger et privat pleieforhold, og spørsmålet i saken var om det forelå et udekket pleie- og tilsynsbehov i tillegg til det tilsyn og den hjelp som ble gitt via kommunen, slik at hjelpestønad fortsatt kunne tilstås. Vergen mente det forelå et slikt udekket hjelpebehov som foreldrene må dekke. Retten kom til at det grunnleggende pleie- og tilsynsbehovet i det vesentlige var overtatt av kommunen. Noe hjelp måtte det forventes at familien ga vederlagsfritt. Foreldrene hadde påtatt seg en del oppgaver av praktisk art, som opplæring av nytt personell, planlegging osv, men dette kunne ikke danne grunnlag for hjelpestønad. Heller ikke det forhold at han tilbragte noe sommerferie sammen med familien var tilstrekkelig til at hjelpestønad kunne innvilges.
Ankenummer 1400517 29.08.2014
Den ankende part fikk som 8-åring påvist diabetes type I, og fikk som følge av det forhøyd hjelpestønad sats 2. Ca to år etter innvilgelsen ble hjelpestønaden redusert til ordinær hjelpestønad. Anken førte ikke fram. Retten fant det ikke godtgjort at vilkårene for fortsatt forhøyd hjelpestønad var oppfylt. Den ankende part var blitt eldre siden han fikk påvist sin sykdom, og hadde levd med den i over tre år. Han var en ansvarsfull gutt som tok sin sykdom og oppfølging av den på alvor. Det hjelpe- og tilsynsbehovet som foreldrene beskrev, med fratrekk for hjelp som det var rimelig å forvente at hans foreldre bistod med, var etter rettens syn ikke tilstrekelig til å konkludere med at han hadde pleie- og tilsynsbehov som var vesentlig større enn det tilsyns- og pleiebehovet som var vanlig hos 11-12 åringer som hadde hatt sykdommen noen år, og som kunne kvalifisere for ordinær hjelpestønad. Det var ut fra dette etter rettens syn riktig å endre hans hjelpestønad fra forhøyd til ordinær stønad.
Ankenummer 1400378 28.03.2014
Saken gjaldt krav om fortsatt hjelpestønad for pike på 19 år med diagnosen insulinavhengig diabetes.Hun hadde på grunn av sin diabetes mottatt hjelpestønad sammenhengende i 14 år siden hun ble innvilget dette første gang ved trygdekontorets vedtak i 1999. Stønaden ble tatt opp til revurdering da hun var 18 år. følge NAVs retningslinjer for hjelpestønad når det gjelder diagnosen diabetes, skal hjelpestønaden normalt opphøre ved fylte 16 år. Når man når den alderen forventes man å kunne håndtere sin sykdom på egen hånd. Dette ble ikke gjort for den ankende parts vedkommende, idet saken først ble tatt opp til full revurdering da hun var 18 år. I forbindelse med revurderingen mottok NAV nye medisinske opplysninger. Hennes lege vurderte nå situasjonen slik at hun ikke lenger hadde behov for særskilt tilsyn og pleie. Han viste til at den ankende part selv var i stand til å sette insulin og følge opp insulinbruk under normal veiledning av foreldre. På bakgrunn av gjeldende regelverk og retningslinjer samt de framlagte opplysningene i saken kunne retten ikke se at den ankende part fortsatt fylte vilkårene for hjelpestønad i medhold av folketrygdloven § 6-4. Selv om den ankende part fortsatt trengte noe behov for tilsyn, fant retten klart at dette behovet ikke lenger var så omfattende at vilkårene for hjelpestønad var oppfylt.Retten bemerket at hjelpestønad ikke skal kompensere for ekstrautgifter til lege, medisiner og annet. Stadfestelse.
Ankenummer 1401339 21.11.2014
Stadfestelse. Den ankende part er en jente født i 2000. NAV stanset hennes hjelpestønad i november 2013. Spørsmålet i saken var om det var skjedd vesentlige endringer i de forhold som tidligere har vært avgjørende for å innvilge hjelpestønad. Hun har diagnosen eksem og allergier, og fikk innvilget hjelpestønad da hun var fire år. Ankemotparten mener at hun, i en alder av 14 år, hadde mindre behov for tilsyn og pleie enn da stønaden ble innvilget. Hun trenger hjelp til å smøre seg på ryggen, men kan etter ankemotpartens syn ellers klare seg selv. Hun har anført at hun også har medisinutgifter og utgifter til såpe m.v. Dette behovet dekkes ikke gjennom hjelpestønad. Det var etter rettens syn rimelig å forvente at en 14-åring kan dusje, vaske håret og smøre det meste av kroppen selv, samt utføre oljebad. Det forelå derfor ikke et privat pleiebehov i slik grad at det kvalifiserer for fortsatt hjelpestønad.
Ankenummer 1300122 10.05.2013
Hjelpestønad. Ftrl. § 6-7, jf. § 6-4. Omgjøring. Spørsmålet var om en mann på 25 år hadde krav på hjelpestønad etter å ha flyttet til egen bolig. Han hadde alvorlig cerebral parese og hadde før fylte 18 år oppbåret hjelpestønad sats 4. Han var avhengig av rullestol, uten verbalt språk og hadde store skrive- og lesevansker. Han flyttet fra foreldrenes bolig og inn i omsorgsbolig med til sammen 49 timer med kommunale tjenester i uken. Boligen var ikke heldøgnsbemannet. Retten viste til praksis i Trygderettens i ankesakene 06/02461, 07/00712 og 10/00474, der det ble lagt til grunn at det skulle foretas en individuell vurdering av eventuelt udekket hjelpebehov utover kommunale tjenester. Retten kom til at det forelå et tilsyns- og pleiebehov som hans foreldre dekket, utover det han fikk fra kommunen. Vedtaket ble omgjort slik at han fikk innvilget hjelpestønad.
Ankenummer 0902126 12.03.2010
Opphør av hjelpestønad.19 år gammel gutt med diagnosen ADHD, tidligere også angst. Han hadde mottatt hjelpestønad med sats 2 frem til han var 18 år og deretter hjelpestønad med sats 1. Retten var enig i at det hadde inntruffet endringer i guttens situasjon siden han ble innvilget hjelpestønad, og at han ikke lenger fylte vilkårene for sats 2. Retten kom imidlertid til at han fylte vilkårene for hjelpestønad med sats 1. Han hadde fortsatt betydelig større behov for hjelp, bl.a. til mange dagligdagse gjøremål, enn det jevnaldrende hadde. Omgjøring til sats 1.
Ankenummer 0802270 20.03.2009
Ordinær hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Stadfestelse ved dissens 2-1. Folketrygdloven § 6-4, § 6-5 og § 6-7. Gutt som hadde mor som omsorgsperson hadde siden tidlig barndom ligget 3-4 år etter sine jevnaldrende på grunn av utviklingshemming. Han hadde problemer med språket og med praktiske gjøremål. På grunn av sin tilstand hadde han forhøyet hjelpestønad sats 3, men NAV gjorde dette om til ordinær hjelpestønad sats 1 fordi han hadde hatt en positiv utvikling på videregående skole. Flertallet viste til at den ankende part nå var relativt velfungerende, fungerte bra sosialt og hadde hatt framgang i skolearbeidet. Etter flertallets syn utgjorde dette en vesentlig endring i positiv retning, og ordinær hjelpestønad sats 1 måtte være riktig ytelse i forhold til behov for særskilt tilsyn. Mindretallet mente at det påankede vedtaket burde omgjøres, slik at den ankende part tilstås forhøyet hjelpestønad sats 2. Den ankende part er retardert og fungerer på et nivå der forskjellen til jevnaldrende blir påtakelig. Mindretallet mente at oppfølgings- og tilsynsbehov måtte anses betydelig, og viste til Trygderettens praksis om forhøyet sats ved enslig forsørger og flere diagnoser.
Ankenummer 0302370 09.01.2004 Publisert i Innblikk nr 02/2004
Gutt var tilstått forhøyet hjelpestønad sats 3. I tillegg til diagnosen Downs syndrom var han svært aktiv, hadde spiseproblemer og var også plaget med tørr hud og nikkelallergi. Han hadde behov for tilsyn hele tiden om dagen og også om natten i betydelig omfang. Saken skilte seg ikke mye fra ankesak nr. 02/03139, hvor forhøyet hjelpestønad sats 4 var innvilget. Retten kom til at vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter sats 4 var oppfylt fra fylte 10 år. Omgjøring.
1-10 av 1856 | Neste 10 Siste 6