Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Saksnummer  
Med alle ordene  
Med noen av ordene  
 
Uten ordene  
Med nøyaktig  
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 6059 | Neste 10 Siste 9
Ankenummer 0800700 05.09.2008
47 år gammel mann, opprinnelig fra Afghanistan, hadde fått innvilget 100 prosent uførepensjon, blant annet pga. ryggplager. Vedtaket påanket i det han mente seg berettiget til uførepensjon etter særreglene ved yrkesskade fordi ryggplagene hadde oppstått ved et tungt løft i arbeid flere år tidligere. NAV begrunnet avslaget med at det ikke var meldt inn noen yrkesskade som kunne knyttes til hans ryggplager. Vedkommende hadde imidlertid krysset av for yrkesskade på krav om rehabiliteringspenger innen ett år etter ulykken, og dessuten også på flere senere kravblanketter for forskjellige typer ytelser. Ryggplagene var også gjentatte ganger vist til som yrkesskade i medisinsk dokumentasjon. Retten opphevet vedtaket og hjemviste saken for ny behandling, ettersom avkryssingen for yrkesskade på kravblankettene, samt opplysningene om skaden som fremgikk av medisinsk dokumentasjon, burde ha utløst nærmere undersøkelser fra trygdens side om hvorvidt det forelå en arbeidsulykke eller ikke. Retten viste til vedlegg 13 til rundskrivet til folketrygdlovens kapittel 21, hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt spesielle saksbehandlingsregler ved yrkesskade og yrkessykdommer.
Ankenummer 1401897 12.09.2014
Beregning av uførepensjon etter reglene for yrkesskade. Ftrl § 12-18. Kvinne, 52 år gammel, fikk innvilget uførepensjon i juni 2013. Hun fikk avslag på beregning av uførepensjonen etter særreglene for yrkesskade med den begrunnelse at hun ikke hadde en godkjent yrkesskade. Retten bemerket at det ikke fremkommer direkte av lovens ordlyd at det er et vilkår for å få beregnet uførepensjon etter § 12-18 at det foreligger godkjent yrkesskade. Imildertid er lovens system slik at det forutsettes at det må foreligge en godkjent yrkesskade for at bestemmelsen i § 12-18 skal komme til anvendelse. Det samme følger av arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer til bestemmelsen. Da det ikke forelå en godkjent yrkesskade, oppfylte hun heller ikke vilkårene for å få beregnet uførepensjonen etter særreglene for yrkesskade.
Ankenummer 1201622 22.02.2013
Saken gjaldt krav om godkjenning av skade i ryggen som yrkesskade, jf folketrygdloven § 13-3, herunder spørsmål om det er grunnlag for å dispensere fra meldefristen for yrkesskade på ett år, jf folketrygdloven § 13-14, 4 og 5. ledd. En hendelse på arbeid i mars 2006 ble meldt som yrkesskade i januar 2011. Meldefristen på ett år var da oversittet med 3 år og 10 måneder. På bakgrunn av de sparsomme skadenære opplysningene i saken samt de framlagte opplysningene i saken for øvrig fant retten det ikke klart at det forelå en yrkesskade. Retten kunne heller ikke se at det forelå særlige grunner til at melding om yrkesskade ikke var gitt i rett tid. Det var da ikke grunnlag for å se bort fra at meldeplikten på ett år om yrkesskade er oversittet. Stadfestelse.
Ankenummer 0301620 23.01.2004
Yrkesskade. Vedkommende hadde vært utsatt for en yrkesskade tidligere og fått den godkjent som yrkesskade. Vedkommende fikk senplager, og ønsket disse godkjent som yrkeskade. Fylkestrygdekontoret anså vedkommendes sykdomsbilde å være forenelig med MCS, og avslo på bakgrunn av denne diagnosen krav om yrkesskade. Retten presiserte at vedkommendes plager måtte oppfattes som senfølger fra ulykken han tidligere var utsatt for. Etter rettens vurdering led vedkommende ikke at MCS. Dette støttes også spesialist ved øre, nese og halsavdelingen. Etter rettens vurdering, måtte de plager vedkommende hadde godkjennes som yrkesskade. Omgjøring.
Ankenummer 1000121 26.03.2010
Yrkesskade. I arbeid. Følgeskade av tidligere godkjent yrkesskade. Ftrl §§ 13-3 og 13-6. Stadfestelse. Krav om godkjenning av skade i venstre skulder som yrkesskade. Ankemotparten hadde lagt til grunn at vedkommende fikk stor belastning på venstre skulder under behandling hos fysioterapeut for godkjent yrkesskade i høyre skulder. Avslag blant annet begrunnet med manglende yrkesskadedekning. Retten var enig i at vedkommende ikke kunne anses yrkesskadedekket under slik behandling. Retten var også enig i at det evt. var behandlingssituasjonen, ikke arbeidsulykken og godkjent yrkesskade av høyre skulder som var hovedårsak til belastningen i venstre skulder. Skade i venstre skulder kunne derfor ikke anses å være følgeskade til den godkjente yrkesskaden.
Ankenummer 0701574 15.02.2008
Kvinnelig hjelpepleier fikk godkjent nakkeprolaps etter stell av pasinet som yrkesskade i 2004. Da hun senere framsatte krav om menerstatning ble vedtaket om godkjenning av nakkeprolapset som yrkesskade omgjort som ugyldig i medhold av fvl § 35 første ledd bokstav c). Omgjøringen fant sted to år etter at yrkeskaden var blitt godkjent. Retten viste til at det første godkjenningsvedtaket var truffet av kompetent organ med relevant hjemmel, på bakgrunn av det faktum som var angitt i skademeldingen. Retten viste til at spørsmålet om godkjenning av nakkeprolapset som yrkesskade beror på medisinsk faglige og juridiske vurderinger. At trygdekontoert ikke hadde sørget for tilfredstillende mediskfaglige vurderinger før de godkjente prolapset som yrkesskade, var et forhold de var nærmest til å bære riskioen for. Retten viste videre til at man bør være mer tilbakeholden med å statuere ugyldighet til skade for en privat part enn til gunst. Retten opphevet omgjøringsvedtaket slik at godkjenningsvedtaket ble stående og viste til at kravet om menerstatning etter dette måtte behandles på nytt.
Ankenummer 1001137 15.10.2010
Saken gjaldt krav om godkjenning av yrkeksskade og oversittelse av meldefrist. Den ankende part sendte inn en skademelding i januar 2009 om at han var utsatt for en yrkesskade i februar 2000, da han skulle fylle luft i et dekk på lastebilen som han var sjåfør på. Ifølge skademeldingen smalt det da til i kneet. Etter det første avslaget på godkjenning hos NAv lokal ble det opplyst at han skled på isen, og at han derfor fikk en rask vridning i benet da han bøyde seg ned for å fylle luft i dekket. Skademeldingen var inngitt 8 år etter at meldefristen for yrkesskade på ett år i foketrygdloven § 13-14 var utløpt. Retten viste til at det etter folketrygdloven § 13-14 femte ledd gjelder et skjerpet beviskrav, idet retten må finne det klart at forholdet er en yrkesskade. Det framgikk av de medisinke opplysningene i saken at den ankende part i lengre tid forut for hendelsen i februar 2000 hadde hatt problemer med kneet. På bakgrunn av de framlagte opplysningene i saken fant retten det ikke godtgjort at det var klart at forholdet var en yrkesskade eller at det forelå særlige grunner til at skaden ikke var meldt i rett tid. Stadfestelse.
Ankenummer 0802139 21.11.2008
Anke over vedtak om omgjøring av tidligere godkjenning av skade som yrkesskade. Fvl § 35 første ledd bokstav c. Stadfestelse. Det lokale NAVkontor hadde oversett at fristen på ett år for å melde en yrkesskade var oversittet, og hadde godkjent plager i hælene som yrkesskade bare ved å vurdere kravet etter ftrl § 13-3. Retten var enig i at det ikke var klart at forholdet var en yrkesskade, slik det kreves etter ftrl § 13-14 femte ledd.
Ankenummer 0603134 16.02.2007
53 år gammel gulvlegger, fikk en kneskade da han hjalp en kollega med å skyve en pall med malingspann opp en helling. Det ble brukt jekketralle. Da pallen ble for tung og lasten begynte å skli, klarte han ikke å holde mot vekten og fikk en vridning i kneet, og umiddelbare smerter. Han ble operert kort tid etter. Det ble påvist medial meniskskade og betydelige artroseforandringer. Han fikk under operasjonen fjernet løse deler fra menisken. Var sykmeldt en periode, og siden i arbeid igjen frem til han fire år etter på ny pådro seg en skade. Den første skaden ble ikke meldt som yrkesskade før det hadde gått fem år fra skaden skjedde. Han fikk avslag på sitt krav om godkjenning av kneplager som yrkesskade, hovedsaklig begrunnet med at hans arbeid som gulvlegger var svært knebelastende, og påviste degenerative forandringer var en følge av belastning over tid, videre at det ikke var godtgjort at det forelå en ulykkeshendelse, og at det manglet årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens kneplager. Retten kom til at det hadde skjedd en arbeidsulykke, og at kneplagene som følge av denne i tiden fra hendelsen og frem til friskmelding etter operasjonen kunne godkjennes som yrkesskade. De øvrige, varige plagene var belastningslidelser som hadde utviklet seg over tid, og kunne ikke godkjennes som yrkesskade. Omgjøring.
Ankenummer 0700524 22.06.2007
Rehabiliteringspenger etter særreglene for yrkesskade. Årsaksammenheng. Ftrl § 10-18 og ftrl § 13-3. Omgjøring. Kvinne med godkjent yrkesskade bl.a i venstre skulder fikk med tiden forsterkede plager fra venstre skulder. Ved innvilgelse av rehabliteringspenger krevde hun disse omregnet etter særreglene for yrkesskade. Ankemotparten fant at det ikke var årsaksammenheng mellom hennes nåværende plager og yrkesskaden. Retten kom til et annet resultat og mente det var årsaksammenheng mellom hennes plager fra venstre skulder og yrkesskaden, men ikke ryggplagene. Retten mente hun hadde to årsaker til arbeidsuførheten. Når det ikke var mulig å fastslå hvilke av disse to årsakene som er mest arbeidshindrende, skal det skje en likedeling. Hun fikk derfor innvilget 50 % av rehabiliteringspengene etter reglene for yrkesskade.
1-10 av 6059 | Neste 10 Siste 9