Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 16598 | Neste 10 Siste 8
Ankenummer 0503998 03.03.2006
Kvinne anker over opphør av 50 prosent uførepensjon på grunn av ugyldighet. Hun ble innvilget uførepensjon etter en uføregrad på 50 prosent med virkning fra 1. oktober 1998. Uføretidspunket ble fastsatt til oktober 1997. Den ankende part hadde hatt en for høy inntekt i årene 1999, 2000, 2001 og 2002 enn hva som er forenlig med 50 prosent uførepensjon. Hennes uførepensjon ble tatt opp til revisjon på grunn av inntekstoverskridelsen i årene 1999, 2000 og 2001. Hun ble innvilget 50 prosent uførepensjon fra 2002 på grunnlag av inntektsopplysninger hun ga vedrørende forventet inntekt. På grunnlag av inntektsopplysninger fra 2002 ble hennes uførepensjon igjen tatt opp til revisjon. Ved sammenlikning av inntekten hun ville hatt som frisk, med den faktiske pensjonsgivende inntekten var hennes uføregrad kun nedsatt med 39 prosent i 2002 og vilkårene for uførepensjon var dermed ikke oppfylt. Hun opplyste i forbindelse med innvilgelse av uførepensjon fra 2002 at hun ikke kom til å overskride inntektsgrensen. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at dette var å betrakte som en tilblivelsesmangel som videre førte til en innholdsmangel. Vedtaket ble opphevet som ugyldig etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Stadfestelse.
Ankenummer 1503032 04.03.2016
Virkningstidspunktet for uførepensjon. Folketrygdloven § 22-12 og § 22-13. Stadfestelse. Den ankende part var tilstått arbeidsavklaringspenger ved utløpet av sykepengeperioden, og fikk etter en del måneder full uførepensjon. Den ankende part mente han skulle hatt uførepensjon allerede ved utløpet av sykepengeperioden, og NAV lokalt hadde framholdt at det ikke hadde vært gitt arbeidsavklaringspenger dersom NAV hadde oppdatert seg ordentlig med hensyn til medisinske opplysninger. Retten var imidlertid enig med ankemotparten i at nye medisinske opplysninger ikke automatisk ville føre til tilståelse av høyere grad av uførepensjon, da det var flere vilkår etter folketrygdloven kapittel 12 som måtte være oppfylt før det kunne gis full uførepensjon. Tidligere folketrygdloven § 22-12 tredje ledd var også til hinder for utbetaling av uførepensjon, da denne bestemmelsen fastsatte at uførepensjon ikke utbetales for perioder hvor medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger. Retten så i likhet med klageinstansen at det hadde vært en mangelfull oppfølging av den ankende part, og viste til det klageinstansen hadde uttalt om mulighet for å sette fram krav om erstatning dersom den ankende part hadde lidd økonomisk tap.
Ankenummer 1601045 13.01.2017
Forhøyet uførepensjon ved innvilgelse av AFP i SPK. Stadfestelse. Overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning § 4 fjerde ledd og pensjonsloven § 27 første ledd. Stadfestelse. Den ankende part mottok 20 % uførepensjon fra SPK og høsten 2014 kontaktet hun SPK med spørsmål om uttak av AFP. Hun søkte deretter om 20 % AFP og fikk dette innvilget av NAV. Dette førte til at uførepensjon fra SPK ble omregnet og redusert fra kr 5079 til kr 599 pr måned. Retten viste til at den ankende part fikk beskjed fra SPK om at hennes uførepensjon ville bli samordnet med AFP. For retten fremsto det som lite logisk at delvis uførepensjon samordnes med AFP som en annen del av samme stilling. Ytelsene skal hver for seg erstatte inntektsbortfall for de delene av stillingen som er fratrådt. Retten fant at siden reglene ga et slik ulogisk og urimelig resultat, skjerpes kravet til informasjon fra SPK. Retten var ikke enig med SPK at den ankende part hadde tatt et bevisst valg om hun skulle ta ut AFP eller øke sin uførepensjon. Da hun kontaktet SPK visste de ikke nøyaktig hva som ville skje med hennes uførepensjon. Retten fant at det da er vanskelig for den enkelte å sette seg inn i reglene for de ytelsene man vurderer. Retten fant likevel at den beregningen som nå var foretatt av SPK var i tråd med overgangsreglene, hvor det heter at uførepensjonen fullt ut skal beregnes etter pensjonslovene. Et eventuelt erstatningskrav lå det utenfor Trygderettens saklige myndighetsområde å ta stilling til.
Ankenummer 1500594 02.10.2015
Anke over avslag på begjæring av gjenopptak av saker om uførepensjon fra 1998 og 2001 samt anke over virkningstidspunkt for senere tilstått uførepensjon. Stadfestelse. Uføresakene fra 1998 og 2001 var blitt henholdsvis henlagt og avslått da det ikke forelå medisinske opplysninger eller opplysninger om hvem som var den ankende parts lege. Som grunn for gjenopptak ble anført at nyere opplysninger om den ankende parts psykiske helse tilsa at han kunne ha krav på uførepensjon for et tidligere tidspunkt, samt at henleggelse er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Retten viste til at det var først på det tidspunkt den ankende part hadde gjennomført medisinsk utredning, påbegynt behandling og gjennomført arbeidsrettede tiltak i 2009/2010, at det var klart at han fylte vilkårene for uførepensjon. Når det gjaldt det henlagte kravet, viste retten til at den ankende part ble skriftlig orientert om henleggelsen, og han hadde da mulighet til å ta kontakt for nærmere informasjon eller fremme nytt krav. I vedtak om tilstått uførepensjon var virkningstidspunktet opprinnelig satt til 01.10.2011, men etter klage blitt endret til 01.10.2010. Retten fant med bakgrunn i at vilkårene for uførepensjon først var oppfylt etter gjennomført arbeidsrettet tiltak, at det heller ikke var grunnlag for å sette virkningstidspunktet for uførepensjon tre år tilbake i tid fra kravtidspunktet, jf. ftrl | 22-13 sjette ledd. Når det gjaldt kravet om etterbetaling av uførepensjon for perioden den ankende part allerede hadde mottatt arbeidsavklaringspenger, viste retten til at virkningstidspunktet i ettertid var endret tilbake i tid, og at hensynene bak ftrl § 22-12 tredje ledd måtte få avgjørende betydning.
Ankenummer 1201341 16.11.2012
Uførepensjon og tilbakekreving. Ftrl § 12-12, § 12-7 og § 22-15. Den ankende part ble innvilget uførepensjon i 1999. Saken ble tatt opp til ny behandling i 2009. Vedtaket fra 1999 ble opphevet som ugyldig, og i nytt vedtak kom NAV til at den ankende part ikke fylte vilkårene for uførepensjon. Feilutbetalt uførepensjon ble krevd tilbakebetalt. Retten kom til at det nye vedtaket om avslag på uførepensjon var fattet på for tynt grunnlag. Retten mente saken ikke var tilstrekkelig godt opplyst til å kunne ta stilling til om vilkårene for uførepensjon var oppfylt, eventuelt fra hvilket tidspunkt. Oppheving og hjemvisning for så vidt gjaldt spørsmålet om uførepensjon. Når det gjaldt spørsmålet om tilbakekreving, kom retten til at vilkårene ikke var oppfylt. Det ble blant annet vist til at den ankende part hadde nedsatt kognitivt funksjonsnivå og et svakt evnenivå. Det påankede vedtak ble omgjort på dette punkt.
Ankenummer 1100906 16.09.2011
Gjenopptak. Virkningstidspunkt. Uførepensjon. Ulovfestede regler. Ftrl. §§ 12-5, 12-7, 12-9, 22-12, 22-13 og 22-14. Stadfestelse. En kvinne med muskelsmerter fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad. Etter klage anket hun til Trygderetten med krav om varig uførepensjon. Trygderetten stadfestet vedtaket i ankesak 05/01799. Senere fikk kvinnen innvilget varig uførepensjon og klaget deretter på virkningstidspunktet. Saken gikk til Trygderetten som avviste saken grunnet ankefristoversittelse. Etter krav fra kvinnen gjenopptok NAV Klageinstans sak om virkningstidspunkt, som førte til at dette ble endret til måneden etter at vedtak om varig uførepensjon ble fattet. Vedtaket ble anket inn til Trygderetten med krav om at tidligere ankesak 05/01799 om varig uførepensjon skulle gjenopptas. Subsidiært at virkningstidspunkt for varig uførepensjon skulle settes til tre måneder før kravet av januar 2007 ble fremsatt. Retten fant ikke at det forelå alvorlig saksbehandlingsfeil, uforsvarlig skjønnsanvendelse eller uforsvarlig rettsanvendelse. Det var heller ikke fremkommet nye opplysninger som gav grunnlag for gjenopptak. Ettersom kvinnen hadde mottatt tidsbegrenset uførestønad inntil innvilgelse av varig uførepensjon, kunne ikke virkningstidspunktet settes til et tidligere tidspunkt jf. ftrl. § 22-12.
Ankenummer 1101354 16.09.2011
Virkningstidspunktet for innvilget uførepensjon. Ftrl. § 12-12, § 22-13 og § 22-14. Omgjøring. Krav om å få virkningstidspunktet for 100 prosent uførepensjon fastsatt til 1999. Ankemotparten hadde innvilget 100 prosent uførepensjon med virkningstidspunkt fastsatt til februar 2007, jf. ftrl. § 22-13 sjette ledd. Retten la avgjørende vekt på at hun allerede i 1991 hadde fremsatt et krav om invalidepensjon, og at hun den gangen ble innvilget 100 prosent uførepensjon. Det normale ved krav om uførepensjon, er at det ikke blir krevd en bestemt uføregrad, men at den riktige uføregraden blir beregnet av trygdens organer. Slik ble det gjort i vedtaket om 100 prosent uførepensjon i 1991. På bakgrunn av hennes alvorlige og varige sinnslidelse, de utvetydige og klare anbefalingene fra legen om at hun er 100 prosent ufør sammenholdt med de mislykkede arbeidsforsøkene i tiden hun mottok oppsatt uførepensjon, kom retten til at trygdekontoret gjorde en feil da de fortsatt tilsto 70 prosent uførepensjon i 1999. Hun hadde krav på 100 prosent uførepensjon senest fra november 1999, jf. ftrl. § 12-12. Retten viste til at foreldelse i trygdesaker ikke trer inn dersom kravet er avslått som en følge av feil fra trygdens organer, jf. ftrl. § 22-14 fjerde ledd. I slike tilfeller skal ytelsen gis fra det tidspunkt den skulle vært gitt dersom kravet var blitt godkjent første gang det ble fremsatt. Omgjøring
Ankenummer 1001643 25.02.2011
Uførepensjon. Opphør av uførepensjon. Tilbakebetaling av feilutbetalt uførepensjon. Ftrl § 12-7 jf. fvl § 35 første ledd bokstav c og ftrl § 22-15 første ledd. Stadfestelse. Mann 53 år, ble innvilget uførepensjon etter en uføregrad på 100 prosent i 1996 på grunn av depressiv tilstand/neurose, i perioder manisk depressiv. Han oppga da han søkte om uførepensjon i 2002 at han sluttet å arbeide i 1995. I 2008 mottok NAV opplysninger om at han var ansatt som daglig leder i ett firma og var også involvert i en rekke andre selskaper. Han hevdet at han selv ikke hadde nedlagt noen arbeidsinnsats i disse selskapene. Retten mente at det ikke var mulig å ha så mange roller som vist i historisk rolleoversikt fra skattemyndighetene uten å ha en betydelig arbeidsevne. Retten fant at han hadde blitt tilstått uførepensjon på et feilaktig og ufullstendig grunnlag og at vedtak om tilståelse av uførepensjon derfor var ugyldig. Retten fant at det forelå en feilutbetaling av uførepensjon fordi han forsettlig eller uaktsomt hadde holdt tilbake opplysninger om sine aktiviteter. At hans innsats har resultert i kapitalinntekter og ikke pensjonsgivende inntekter kunne i denne sammenheng ikke være avgjørende. Vilkårene for tilbakekreving var således til stede.
Ankenummer 0802756 08.05.2009
Stadfestelse ved VK. I vedtak av 7. juni 1999 hadde dap blitt tilstått 100 prosent uførepensjon med rettigheter som ung ufør, og sluttpoengtall ble satt til 3,30. I vedtak av 1. november 2000 ble tidligere vedtak om tilståelse av uførepensjon opphevet. Etter nytt krav om uførepensjon av 3.desember 2003 ble dap i vedtak av 20. februar 2004 igjen tilstått 100 prosent uførepensjon med rettigheter som ung ufør, og sluttpoengtallet ble ved en feil i pensjonsbrev av 24. februar 2004 beregnet til 4,81. Feilen kom av at tidligere registreringer i Det sentrale folkeregister ikke ble slettet da daps tidligere innvilgede uførepensjon ble opphevet. Ved vedtak av 16. november 2004 ble virkningstidspunktet i daps uførepensjon endret fra 1. april 2004 til 1. februar 2001, og det fremkom da av nytt pensjonsbrev et sluttpoengtall på 3,30. Retten fant ikke å kunne vektlegge at det ved tidligere beregninger var begått feil slik at uførepensjonen i pensjonsbrev av 24. februar 2004 ble uriktig fastsatt for høyt. Trygdeetaten har plikt til å rette slike feil. Retten kom ved gjennomgang av pensjonsberegningen til at beregningen av dap sin uførepensjon i siste pensjonsbrev av 1. juni 2007 var korrekt og sluttet seg til ankemotpartens anførsler.
Ankenummer 1300953 27.09.2013
Uførepensjon tilbake i tid samt oppsatt uførepensjon. Lov om Statens pensjonskasse § 27 og samme lov § 28, jf. foreldelsesloven §§ 1 - 3 og § 10. Stadfestelse. Den ankende part hadde ikke satt fram krav om ordinær uførepensjon innen ett år etter fratreden, til tross for at hun var kjent med sitt medlemskap. Hennes helsemessige svekkelse var ikke av en slik karakter at det var grunnlag for å se bort fra fristoversittelsen av særlige grunner, og hun kunne derfor ikke tilstås ordinær uførepensjon for tidsrommet etter fratreden. Det var heller ikke grunnlag for å tilstå oppsatt uførepensjon for et tidsrom lenger tilbake enn tre år, da hun hadde vært klar over sitt medlemskap og til tross for sin helse hadde vært i stand til å ivareta sine rettigheter.
1-10 av 16598 | Neste 10 Siste 8