Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 21 | Neste 10 Siste 1
Ankenummer 1602611 02.06.2017
Saken gjelder uførepensjon fra KLP. Renter ved etterbetaling. Stadfestelse. Kvinne søkte uførepensjon i 1996, men fikk avslag pga karens. KLP unnlot å fremme hennes anke for Trygderetten. Da dette kom fram 20 år senere fikk hun etterbetalt uførepensjon selv om KLP mente at kravet var foreldet. I anken denne gangen krevde kvinnen renter av det utbetalte beløpet. Retten kom til at hun ikke hadde krav på dette. Karensbestemmelsen gjorde at hun ikke hadde krav på uførepensjon, og dermed heller ikke krav på renter.
Ankenummer 9905162 18.08.2000 Publisert i Innblikk nr 19/2000
Spørsmål om fastsettelse av uføre- og virkningstidspkt + omgjøring til ugunst: Krav om uf.pensjon fremsatt siste gang i mai 98. Ved ftk vedak av 14.10.98 ble dap innvilget 100 % uf.pensjon m/virkn fra 1.5.97. Uføretidspkt: aug 89. Ved RTVs vedtak av 2.7.99 ble fys vedtak omgjort til ugunst, i det uføretidspkt ble endret til mars 94 (virkningstidspkt ble opprettholdt). RTV mente at fys vedtak primært måtte anses ugyldig, jf fvl § 35 1 L bokst c. Subsidiært fant RTV grunnlag for omgj etter ftrl § 21-11, jf fvl § 35 3 L. I jan 97 avsa Tr.retten kjennelse som stadfestet fys tidl vedtak av 2.6.93 om avslag på tidl krav om uf.pensjon fra apr 93. Kjennelsen ble brakt inn for lagmannsretten, som i apr 99 opphevet tr.rettskjennelsen som ugyldig i det den, i mots til Tr.retten, fant at attføringsvilkåret måtte anses oppfylt allerede sommeren 93. Pga nevnte dom fant retten at saken måtte behandles på nytt med utgangspkt i kravet fra apr 93. Ut fra lagmannsrettens klare konklusjon om at attføringsvilkåret var oppfylt sommeren 93 og ut fra Tr.rettens vurdering om at sykdomsvilkåret måtte anses oppfylt på sykmeldingstidspkt i aug 89 (dap led den gang av fibromyalgi, påvist ryggproblemer i 94), hadde retten ingen særskilte innvendinger mot et uf.tidspkt fastsatt til aug 89. Da fys vedtak av 14.10.98 således måtte anses korrekt, var det ikke nødvendig med noen ugyldighetsvurdering. Virkn.tidspkt fastsatt til jan 93, 3 mnd før tidl krav om uf.pensjon
Ankenummer 1000952 20.08.2010 Publisert i Innblikk nr 03/2010
Spørsmål om endring av uføregrad. Folketrygdloven §§ 12-12 og 12-7. Omgjort. Vedkommende mottok 80 prosent uførepensjon. Han ba om å få endret uføregraden til 70 prosent, men NAV mente (feilaktig) at han kunne vente til han nådde inntektsgrensen. Senere ble hans uføregrad redusert til 60 prosent under henvisning til at han hadde overskredet den inntektsgrensen som gjaldt i forhold til 80 prosent uførepensjon. Retten viste til at han gjentatte ganger hadde anmodet om å få redusert sin uføregrad til 70 prosent. Om denne anmodningen var blitt etterkommet ville det ikke skjedd noen overskridelse av inntektsgrensen. Retten mente saken måtte revurderes og uføregraden settes til 70 prosent i samsvar med vedk.s anmodning.
Ankenummer 0800804 30.01.2009
Krigspensjon. Den ankende part, en nå 72 år gammel kvinne, unndro seg sammen med familien, tvangsevakueringen av Sørøya. Etter å ha vært huleboere i ca. tre måneder ble de i januar 1945 funnet av tyskerne og fraktet til Tromsø. Etter krigen var hun i arbeide, også hjemmeværende med barn, frem til hun 53 år gammel ble tilstått full uførepensjon. Det forelå klare opplysninger om at hun hadde hatt psykiske problemer fra ung alder, og retten anså at disse i alle fall delvis, var krigsbetinget. Vedtake ble omgjort, og hun ble tilstått krigspensjon etter en uføregrad på 30 prosent etter sivilloven. Hun fyllte ikke tilleggslovens vilkår.
Ankenummer 0502873 02.12.2005
Den ankende part er en 40 år gammel skilt mann. Han forsørger 2 barn på henholdsvis 16 og 14 år. Den ankende part har skader fra en trafikkulykke i 1983. Ved Trygderettens kjennelse avsagt 19. august 1999 ble den ankende part tilkjent uførepensjon etter en uføregrad på 50% Den 2. mai 2000 begynte den ankende part i 100% stilling som bussjåfr. Den ankende part tilstått hvilende pensjonsrett fra 1. juni 2000. Fra samme tidspunkt opphørte uførepensjonen.Han ble senere 100% sykemeldt, men gav ikke beskjed om at den hvilende pensjonsretten skulle vekkes. Satte frem nytt krav om uførepensjon. Rettens medlemmer ble enige om at 50% uførepensjon var riktig og vurderte dette utifra det siste kravet. Det var ikke nødvendig å gå inn på eventuelle saksbehandlingsfeil. Retten la vekt på den ankende parts langvarige sykehistorie og hans manglende utdannelse og tilknytning til arbeidslivet.
Ankenummer 0400172 21.05.2004
Den ankende part hadde fått avslag på sitt krav om uførepensjon fordi hun ble ansatt som kombinert hjemmearbeidende/yrkesaktiv i forholdet 50/50. Retten viste til hennes langvarige sykehistorie og mente hun måtte høres med at hun ville arbeidet i full tid om hun hadde vært i stand til det. Retten mente videre at fastsettingen av uføregrad måtte skje ved at man anla et noe videre tidsperspektiv enn hva ankemotparten hadde gjort mht fastsetting av inntekt før uførhet. Den vurdering ble imidlertid overlatt til ankemotparten. Opphevet og hjemvist.
Ankenummer 0900612 15.05.2009
Avslag på krav om uføreytelse ut fra attføringskravet i ftrl § 12-5. Oppheving. 46 åring uten utdanning og liten yrkesdeltakelse, langvarig hasjbruk, CP og personlighetsforstyrrelse? For å kunne ta stilling til om det var grunnlag for å avslå krav om uføreytelse ut fra attføringskravet, kom retten til at det var nødvendig med bedre utredning av både kognitiv og personlighetsmessig funksjon, i første rekke ved nevropsykolog.
Ankenummer 1001330 03.12.2010
Uføreytelse. Ftrl §§ 12-5 til 12-7. Avslag. Stadfestelse. Vedkommende slet med ryggplager og hadde vært ute av arbeidslivet i flere år. Han hadde også vært under attføring flere ganger. Retten var i tvil om sykdomsvilkåret var oppfylt, men tok ikke stilling til dette spørsmålet, fordi det ikke var vurdert av ankemotparten. Av sentral betydning for retten var opplysninger om at et nytt attføringstiltak var påbegynt/ville bli påbegynt, sett i sammenheng med det strenge attføringsvilkåret i folketrygdloven og med at basismøte hadde konkludert med at yrkesmessig attføring ikke var godt nok utprøvd. Det ble videre vist til Høyesteretts dom av 10. februar 2010, HR-2010-00239-A. Uttalelse om stansing av saken.
Ankenummer 9904612 19.05.2000 Publisert i Innblikk nr 14/2000
Kvi, som er lett psykisk utviklingshemmet, er innvilget 100 % uf.pensjon. Uføretidspunkt: feb 98. Hun har begrensede ressurser både intellektuelt samt sosialt/emosjonelt. Fikk mye hjelpeundervisning på skolen. Ble fratatt omsorgen for sine to barn i 97 da hun var uegnet til å ta vare på dem. Får hjelp også til vanlig husarbeid. Amp hadde avslått kravet om å bli betraktet som ung ufør etter ny § 3-21 bla fordi hun ikke tidligere hadde hatt kontakt med lege. Retten fant at dette ikke kunne anses avgjørende, da det var klart dokumentert at hun hadde hatt omfattende kontakt med annet fagpersonell, såsom lærere samt pedagoger og psykologer ved PPT, jf ot.prp. nr 8 for 96-97 s 14. Videre mente retten at daps funksjonsnivå hadde vært så lavt at det hadde hindret henne i å forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid, jf s 3 i RTVs melding til ftrl kap 3 nr 5/97 hvor dette blir angitt som et av flere medisinske kriterier for rett til garantert minste tilleggspensjon. Retten viste til at hun aldri hadde opptjent pensjonspoeng samt til at hun, med visse unntak, aldri hadde hatt p.g. inntekter, jf nevnte melding samt ot.prp. s 14 hvor det fremgår at man etter lovendringen skal stille strengere krav bla til lidelsens konsekvenser for funksjonsevnen. De få arbeidsforhold dap hadde hatt synes for øvrig å ha vært av vernet karakter. Retten merket seg at også tr.kontoret hadde innstilt på at dap skulle betraktes som ufør før fylte 26 år. Omgjøring.
Ankenummer 0500806 27.05.2005
Spørsmål om rett til stønad som enslig forsørger. Fylkestrygdekontorets vedtak ble stadfestet. Den ankende part fikk stanset sin stønad fordi hun ble ansett for å leve sammen med far til sitt yngste barn. Han hadde ingen fast adresse, brukte hennes adresse som sin postadresse, og i forhold til utlendingsmyndighetene hadde hun oppgitt at de var samboere.
1-10 av 21 | Neste 10 Siste 1