Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende
1-2 ledige embeter som medisinsk kyndig rettsmedlem, 1 midlertidig stilling som medisinsk kyndig rettsmedlem i inntil 2 år 1-2 ledige embeter som medisinsk kyndig rettsmedlem, 1 midlertidig stilling som medisinsk kyndig rettsmedlem i inntil 2 år 15.01.2019 15.01.2019
Ankenummer 1703821 1703821 08.01.2019 08.01.2019
Fristen for å begjære gjenopptak. Trl § 27. Spørsmålet i saken var om fristen for å begjære gjenopptak i trygderettsloven § 27 tredje ledd kom til anvendelse. Saken gjaldt en begjæring om gjenopptak rettet mot en kjennelse avsagt i februar 2007, altså før fristen i trygderettsloven § 27 tredje ledd kom inn i loven. I del III i lov 18. desember 2015 nr. 105 ble fristen gitt virkning for saker som er mottatt i Trygderetten etter lovens ikrafttredelse. Retten la enstemmig til grunn at 'saker' omfatter saker om gjenopptak. Fristen kom derfor til anvendelse på begjæringen som ble fremsatt i april 2017. Begjæringen var for sent fremsatt og ble avvist. Dissens 3-2 om begrunnelsen. Retten satt med fem medlemmer i medhold av trygderettsloven § 7 tredje ledd.
Ankenummer 1802064 1802064 03.01.2019 03.01.2019
Opptjening av retten til sykepenger, ftrl § 8-2, retten satt med 5 medlemmer, stadfestelse, dissens 3-2. Arbeidstakeren ble sykmeldt i en friperiode før han hadde vært ansatt i fire uker. På første dag med arbeidsplikt etter friperioden hadde han imidlertid vært ansatt i hele opptjeningstiden etter § 8-2. Arbeidsgiveren utbetalte sykepenger i arbeidsgiverperioden, men NAV avslo å utbetale sykepenger etter denne. NAVs begrunnelse for avslaget var at arbeidstakeren ikke hadde arbeidet fire uker på sykmeldingstidspunktet. Et tilsvarende tilfelle var behandlet i LE-2011-109229, der partene var enige om, og LE la til grunn, at tidspunktet for arbeidsplikt var avgjørende for når arbeidsuførheten ble ansett inntrådt. Dette standpunktet ble fulgt opp av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsg.per. i AN-2016-86, og av Trygderetten i TRR-2017-1408. NAV klageinst. fastholdt sitt standpunkt om at sykmeldingstidspunktet var avgjørende, selv om dette lå i en friperiode. Rettens flertall viste til at opptjeningstiden etter folketrygdloven § 8-2 første ledd avbrytes når vedkommende blir 'arbeidsufør'. Uttrykket 'arbeidsufør' må forstås som en tilstand hvor vedkommende ikke lenger er i stand til å arbeide. Sett i sammenheng med § 8-4 første ledd avbrytes opptjeningstiden dermed fra det tidspunkt funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade medfører at vedkommende ikke lenger kan arbeide. Sykmelding vil vanligvis være et ganske tungtveiende bevis for at slik arbeidsuførhet foreligger. Etter flertallets oppfatning var det ikke tilstrekkelig grunnlag i det øvrige rettskildematerialet for å fravike lovens ordlyd og anvende første dag med arbeidsplikt/fraværsdag som skjæringstidspunkt. Mindretallet fremhevet at § 8-2 ikke bruker uttrykket 'sykmeldingstidspunkt', men 'arbeidsufør', og fant ikke grunnlag verken i lov eller forarbeider for å komme til et annet standpunkt enn det som fulgte av dommen i lagmannsretten og av kjennelsene fra Ankenemnda og Trygderetten.
Ankenummer 1703514 1703514 07.12.2018 07.12.2018
Ankemotparten hadde stadfestet et vedtak som stanset den ankende parts hjelpestønad fra måneden etter at han flyttet i egen leilighet. Anken førte ikke fram. Den ankende part hadde fått innvilget 140 timer per uke med Brukerstyrt assistanse, og det arbeidet faren hadde med å være arbeidsleder for de assistentene som den ankende part hadde knyttet til seg, var av utpreget praktisk art, og dette kunne ikke begrunne hjelpestønad. Når man trakk fra den vederlagsfrie hjelpen som det var rimelig at den ankende parts foreldre bidrog med, tok høye for at den ankende part gjennom den brukerstyrte assistansen var sikret bistand 20 timer per døgn, var det ikke sannsynliggjort at det vær et nødvendig udekket pleie- og tilsynsbehov som svarte til vederlaget på minst samme nivå som den laveste hjelpestønadssatsen.
Ankenummer 1801060 1801060 07.12.2018 07.12.2018
Sykepenger. Arbeidstaker. Frilanser. Folketrygdloven §§ 1-8 og § 1-9. Den ankende part fikk avslag på krav om sykepenger med den begrunnelse at hun var å anse som frilanser i sin jobb som renholder, og at hun ikke fylte vilkårene for rett til sykepenger. Den ankende part anførte at hun måtte anses som arbeidstaker i henhold til folketrygdloven § 1-8. Med henvisning til rundskrivet, som gir en redegjørelse for de momenter som skal vektlegges ved grensedragningen mellom arbeidstaker og frilanser, fant retten etter en konkret vurdering at den ankende part måtte anses som arbeidstaker. Opphevelse og henvisning til ny behandling for vurdering av spørsmålet om den ankende parts rett til sykepenger som arbeidstaker.
Ankenummer 1800990 1800990 07.12.2018 07.12.2018
Krav om godkjenning av yrkesskade. jf. folketrygdloven § 13-3. Akende part utførte arbeid i en vanskelig arbeidssituasjon som følge av trang plass og forflytting av en bøtte sement på ca. 15 kg, da han plutselig fikk en skade i skulderen. Retten la under henvisning til praksis fra Høyesterett til grunn at det også ved vanskelige arbeidsstillinger måtte foreligge et avvik fra forventet fremgangsmåte for at vilkårene i de avdempede ulykkes begrepet skulle være oppfylt. Det var ikke sannsynliggjort noe slik avvik i denne saken. Stadfestelse.
Ankenummer 1803542 1803542 07.12.2018 07.12.2018
Klagefrist, jf. folketrygdloven § 21-12. NAV hadde avvist en klage som for sent fremsatt. I vedtaket om avvisning var det lagt til grunn at klagefristen var tre uker. Ankende part fremsatte så en klage over avvisningsvedtaket. Denne klagen ble fremsatt etter treukersfristen, men mindre enn seks uker etter vedtaket om avvisning. NAV avviste også denne klagen som for sent fremsatt. Retten la til grunn at NAV hadde benyttet uriktig klagefrist for vedtaket om avvisning. Klagefristen var regulert i folketrygdloven § 21-12 femte ledd, og det var ikke grunnlag for å gjør unntak fra denne særbestemmelsen, da saken måtte anses å gjelde et vedtak etter folketrygdloven. Opphevelse.
Ankenummer 1800238 1800238 30.11.2018 30.11.2018
Stans av sykepenger, jf. lov om folketrygd § 8-4 andre ledd. Omgjøring. Kvinne på 39 hadde vært sykmeldt tretten uker og var i denne perioden oppsagt pga nedbemanning. Retten fant ikke tilstrekkelig medisinsk grunnlag for å underkjenne legens sykmelding. Det ble i denne situasjonen sett hen til kvinnens helsemessige situasjon over tid. Retten bemerket at det burde vært innhentet nærmere opplysninger om de konkrete forholdene, enten i form av utskrift av legens pasientjournal, eller en konkret utfyllende uttalelse fra fastlege.
Ankenummer 1800926 1800926 30.11.2018 30.11.2018
Tilbakekreving av feilutbetalt overgangsstønad. Ftrl. §§ 15-9 og 22-15. Saken gjaldt reduksjon av overgangsstønad på grunn av forventet inntekt. Basert på den informasjon den ankende part hadde mottatt i vedtaket der hun ble innvilget overgangsstønad, fant retten at den ankende part burde ha forstått at hun pliktet å melde fra til NAV om at hun hadde høye månedsinntekter som oversteg 10 % av forventet årsinntekt, og at overgangsstønaden derfor skulle beregnes på nytt med lavere beløp til utbetaling. Etter rettens syn hadde den ankende part handlet uaktsomt, slik at vilkårene var til stede. Retten mente imidlertid at den ankende parts uaktsomhet inntrådte på et senere tidspunkt enn det NAV la til grunn, og reduserte tilbakekrevingsperioden. Delvis omgjøring.
Ankenummer 1801421 1801421 30.11.2018 30.11.2018
Virkningstidspunkt for uføretrygd. Folketrygdloven § 22-12 tredje ledd. Retten fant at vilkårene for gjenopptak var til stede, da NAV hadde fastsatt virkningstidspunktet for den ankende parts uførepensjon basert på en uriktig lovforståelse. NAV Forvaltning hadde i vedtak av august 2011 funnet at den ankende part tilfredsstilte de materielle vilkårene for uførepensjon, men først i vedtak i oktober 2011 fattet NAV Pensjon vedtak om beregning av uførestønaden. I begge vedtakene fremgår det at virkningstidspunktet settes til 1. november 2011, ettersom den ankende parts arbeidsavklaringspenger utløper den 31. oktober 2011. Etter rettens syn hadde ikke NAV, da de i august 2011 vurderte at den ankende part fylte vilkårene for uførepensjon, hjemmel til å utsette virkningstidspunktet til 1. november 2011, med den følge at han fikk en lavere ytelse i form av arbeidsavklaringspenger frem til dette. Til støtte for sitt syn viste retten til Sivilombudsmannens uttalelse i sak SOM-2011-1678. Retten presiserte at problemstillingen i saken var en annen enn den Trygderetten tok stilling til i ankesak 17/03480. Omgjøring.
1-10 av 35166 | Neste 10 Siste 6