Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 34809 | Neste 10 Siste 9
Ankenummer Kjennelse 0901559 20.11.2009
Foreldrepenger. Utsettelse. Ftrl. § 14-14, ftrl. 14-11, ftrl. § 14-13. Omgjøring. Krav om uttak av foreldrepenger avslått av NAV begrunnet med at skriftlig avtale med arbeidsgiver om utsettelse ikke forelå. Undertegnet avtale var levert til NAV, men perioder for uttak var ikke spesifisert. Retten fant at det ikke var noe lovkrav at avtalen var utfylt slik det var gitt anvisning på i rundskrivet til NAV. Det forelå en klar avtale mellom NAVs lokalkontor og medlemmet om at medlemmet skulle melde fra om uttaket etter hvert. Foreldrepenger skulle tas ut når mor var opptatt med studier utenbys. NAV hadde utbetalt for flere stønadsperioder basert på melding fra far.
Ankenummer Kjennelse 0901111 09.10.2009
Spørsmål om dekning av ekstra boutgifter på hjemstedet under attføringen. Folketrygdloven § 11-8 med tilhørende forskrift § 2-8. Den ankende part hadde lagt fra bekreftelse fra sine foreldre og kvitteringer på betalt husleie hos sine foreldre, mens hun studerte utenfor hjemstedet. Da det ikke var dokumentert at hun hadde slike boutgifter forut for oppstart av yrkesrettet attføring, fant NAV at utgiftene ikke var tilstrekkelig dokumentert. Retten sluttet seg til NAVs vurdering og fant det rimelig at NAV satte som vilkår at det forelå dokumentasjon for at medlemmet hadde hatt utgifter til bolig på hjemstedet før det ble innvilget yrkesrettet attføring. Retten viste til at forskriften satte som vilkår at utgiftene var 'nødvendige'.
Ankenummer Kjennelse 0901103 04.12.2009
Spørsmål om rett til rehabiliteringspenger beregnet som ung ufør. Folketrygdloven § 10-10 tredje ledd. Omgjort. Den ankende part var innvilget graderte rehabiliteringspenger. Han hadde fått diagnosen paranoid schizofreni. Sel v om det skulle være utsikter til bedring av hans arbeidsevne, hvilket for øvrig er et vilkår for å få rehabiliteringspenger, mente retten hans sykdom var alvorlig og varig. Det ble vist til tilsvarende vurderinger i ankesaker med numrene 03/00407, 06/01033 og 06/03828.
Ankenummer Kjennelse 0900466 04.09.2009
Saken gjaldt godkjenning av yrkesskade. Den ankende part var ansatt ved et sykehus og kom til skade under trening i konflikthåndtering som ble holdt ukentlige for ansatte. Han sto låst fast under armen til en treningspartner og skadet arm/skulder i forsøk på å komme seg løs. Retten fant at det ikke var snakk om noen plutselig eller uventet ytre hending eller at han hadde vært utsatt for noen usedvanlig belastning. I likhet med NAV fant retten at det ikke var snakk om noen arbeidsulykke i lovens forstand. Stadfestelse.
Ankenummer Kjennelse 0900437 03.07.2009
Vedkommende fikk stanset sykepengeutbetaling fordi hun etter seks-syv måneders sykmelding unnlot å møte til to dialogmøter med NAV og arbeidsgiver, samt unnlot å kontakte arbeidsgiver for utarbeiding av oppfølgingsplan. Retten viste til NAVs ansvar for oppfølging av sykmeldte, og kom etter en konkret vurdering til at NAV i den aktuelle saken hadde lagt for mye av oppfølgingsansvaret over på den sykmeldte selv. Vedkommendes diagnose, samt det faktum at hun allerede hadde et betent forhold til arbeidsgiver, tilsa at det ikke var realistisk at hun skulle klare å oppsøke arbeidsgiver på egen hånd. NAV burde dessuten opplyst saken bedre før stansvedtak bla fattet. Omgjøring.
Ankenummer Kjennelse 0900409 10.07.2009
Dekning av utgifter til legemiddelet Atacand til bruk mot migrene. Folketrygdloven § 5-14. Tidligere blåreseptforskrift nr. 330 av 1997, § 10a. Kravet til vitenskapelig dokumentasjon. Opphevelse. Medlemmet hadde en litt spesiell migrene, og hadde ikke hatt effekt verken av migrenemedisin eller betablokkere. Han hadde deltatt i en kronhodestudie i regi av nevrologisk avdeling og han hadde opplevd god effekt ved bruk av Atacand, som er godkjent for bruk ved høyt blodtrykk. Spørsmålet var om vilkårene for dekning av legemiddelet var oppfylt, jf. unntaksregelen i forskriften § 10a, som sa at man kunne få dekket utgifter for ikke forhåndsgodkjente legemidler dersom 'særlige grunner taler for det'. Dette var utdypet i retn.linj., som blant annet stilte krav til vit. dok. Det forelå en studie som viste effekt av legemiddelet for migrenepasienter, artikkel var publisert i JAMA. Videre var det nevnt i norsk legemiddelhåndbok at det var rimelig god dokumentasjon på effekt ved bruk av legemiddelet som migreneprofylakse. Dap hadde også sannsynliggjort rimelig bra at han individuelt hadde hatt god effekt. Retten redegjorde for praksis mht dok.kravet ifht henholdsvis reglene i ftrl § 5-14 og saker om grunnstønad til diett i ftrl § 6-3. Amp hadde uttalt at den studien som forelå var for liten. Det var en mangel ved begrunnelsen at man ikke hadde tatt stilling til hva som skulle til for å oppfylle dok.kravet. Opphevelse.
Ankenummer Kjennelse 0900181 11.09.2009
Dekning av utgifter til tannbehandling ved godkjent yrkesskade. Ftrl §§ 5-6 og 5-25 og tannforskriften av 2006 § 4. Hva er 'full dekning' etter § 5-25. Anken gjaldt vedtak om ikke å dekke tannlegens krav om egenbetaling ut over honorartaksten etter takstsystemet. Stadfestelse. Av tannforskriften framgår uttrykkelig at det ikke gis dekning ut over honorartakst. Retten viste til at etter folketrygdloven av 1966 var yrkesskadedekning for tannlegetjenester ikke lovfestet, og at tannforskriften i 1989 fikk en bestemmelse om å begrense dekningen til takster i offentlig tannhelsetjeneste. På bakgrunn av forhistorien fant retten at tilsvarende aktuelle bestemmelser i forskrift ligger innenfor rammen av hva ftrl § 5-25 åpner for. Retten fant at to tidligere avgjørelser i Trygderetten med motsatt resultat, ankenr. 06/01991 og 07/03062, ut fra den begrunnelse som der var gitt, ikke kunne tillegges nevneverdig vekt.
Ankenummer Kjennelse 0900073 20.03.2009
Yrkesskade, dei bedriftsmessige vilkåra, folketrygdlova § 13-6. Ein lærar blei påført personskade under sykkeltur mellom skulen og heimen. I heimen skulle han, mellom anna, førebu ein tale til eit avslutningsarrangement seinare på ettermiddagen. Etter retten sitt syn var han ikkje under reise mellom to arbeidsstader, fordi arbeid frå heimen ikkje var nødvendig ut frå arbeidet sin art, som etter praksis var eit vilkår for yrkesskadedekning i slike tilfeller. Vist til praksis. Stadfesting.
Ankenummer Kjennelse 0802626 22.05.2009
Dagpenger. Krav til minsteinntekt. Ftrl § 4-4. EØS Rådsforordning 1408/71 art. 71, 67 mv. Oppheving. I motsetning til NAV mente retten at det måtte tas hensyn til vedkommendes inntekt i Sverige ved beregning av minsteinntekt i samband med rett til dagpenger. Dette fulgte av en fortolkning av Rådsforordning 1408/71 art 71, jf art. 67. Retten viste i denne sammenheng til EF-domstolens uttalelse i sak 388/87. Det var ikke avgjørende at blankett E-301 ikke var utfylt, bl.a. fordi det forelå tilfredsstillende okumentasjon for hva han hadde tjent i Sverige.
Ankenummer Kjennelse 0802614 30.04.2009
Spørsmål om rett til grunnstønad til transport. Folketrygdloven § 6-3. Omgjort. Den ankende part var en psykisk utviklingshemmet kvinne på 37 år som bodde i et bofellesskap. På grunn av rømningsfare var det iverksatt tvangstiltak i form av vinduslåser og alarmer. Hun kunne reise med buss, men måtte da ha følge. De øvrige beboerne hadde grunnstønad til transport og bofellesskapet forestod nødvendig transport mot at beboerne innbetalte et beløp svarende til grunnstønad sats 1. Retten mente reise med buss ikke var noe reelt alternativ for den ankende part og at hun hadde et transportbehov som måtte dekkes på samme måte som de øvrige beboerne. Det var rettens erfaring at voksne personer som må nytte ekstraskyss, sedvanlig vil ha ekstrautgifter minst svarende til sats 1. Se for eksempel ankesaker med numrene 08/00092, 07/01795 og 06/02664.
1-10 av 34809 | Neste 10 Siste 9