Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 36170 | Neste 10 Siste 10
Ankenummer 1803588 25.09.2019
Ung ufør. Ftrl. § 12-13. En kvinne født i 1984 var tilkjent 55 prosent uføretrygd, men hadde fått avslag på kravet om ung uførefordeler. Hun ble diagnostisert med MS i 2005, og hadde siden kun fungert i deltidsarbeid over lengre tid. Hun hadde imidlertid klart å gjennomføre førskolelærerutdanning etter fylte 26 år, og arbeidet i halv stilling i barnehage da hun ble innvilget uføretrygd. Retten kom i motsetning til ankemotparten til at det var grunnlag for å flytte uføretidspunktet til før den ankende part fylte 26 år. Videre fant retten det klart dokumentert at det forelå en alvorlig og varig sykdom før fylte 26 år. Det ble lagt vekt på at de første symptomene på MS hadde oppstått da hun var 20 år gammel samt at hun hadde et økende antall cerebrale lesjoner. Omgjøring
Ankenummer 1901530 12.09.2019
Gjenopptak av vedtak om etterbetaling av uførepensjon. Gjenopptaksinstituttet til NAV, tilsvarende kriteriene i trrl § 27 andre ledd. Opphevet og henvist. Prosessfullmektigen hadde lagt ned påstand om utbetaling av kr 93 020 i uførepensjon, som var det beløpet etterbetalingen av uførepensjonen hadde blitt redusert med i 2007 som følge av refusjon til sosialkontoret, tillagt renter. NAV hadde tatt stilling til om vedtaket om innvilgelse kunne tas opp til ny vurdering. Retten bemerket at den ankende parten ikke var uenig i innvilgelsen og at det ikke hadde noen hensikt for ham å få gjenopptatt dette vedtaket. Det var ved senere brev at han hadde blitt informert om hva etterbetalingen av uførepensjonen og refusjonen til sosialkontoret utgjorde. Brevet var en avgjørelse tatt under utøving av offentlig myndighet som konkret var bestemmende for hva den ankende parten hadde rett til å få etterbetalt og slik sett et 'enkeltvedtak', jf. fvl § 2 bokstav b. Ut fra prosessfullmektigens påstand, måtte det være dette vedtaket som retten skulle vurdere om det var grunnlag for å gjenoppta. Retten mente det ikke var hjemmel for å holde tilbake etterbetalingen av uførepensjonen utover tre uker. I henhold til NAVs rundskriv og Sivilombudsmannens uttalelse, SOMB-2008-95, skulle det ikke skal tas hensyn til refusjonskrav som kom etter treukersfristen. Dermed forelå det en rettsanvendelsesfeil, og siden det medførte at den ankende parten ikke fikk etterbetalt den uførepensjonen han rettmessig hadde krav på, kunne ikke rettsanvendelsesfeilen oppfattes som annet enn uforsvarlig. I og med at NAV Klageinstans ikke hadde noen subsidiær drøftelse under forutsetning av at Trygderetten var uenig i spørsmålet om gjenopptak, og verken hadde tatt stilling til om den ankende parten hadde i behold et utbetalingskrav etter folketrygdloven eller om han eventuelt hadde rett til renter, kom retten til at det påankede vedtaket måtte oppheves, og saken ble henvist til ny behandling.
Ankenummer 1900004 27.08.2019
Krav om å få beregnet uføretrygd etter særreglene for ung ufør. Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd. Stadfestelse. Retten fant det ikke sannsynliggjort at den ankende part hadde alvorlig sykdom før hun fylte 26 år.
Ankenummer 1802639 14.08.2019
Etteroppgjør, inntektsgrense. Forskrift om reduksjon av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør. Henvisning. Retten var enig med KLP i at etteroppgjør kan foretas uten hensyn til skyld. Retten viste til forskriften § 5 og praksis for dette. Saken reiste imidlertid spørsmål om inntektsgrensen var korrekt, jfr. forskriften § 3b. Spørsmålet var om den ankende part hadde hatt en varig inntektsøkning i medlemspliktig stilling. Hun hadde hatt et funksjonstillegg som lærer. Retten fant det relevant å vise til forskrift om pensjonsgrunnlag i Statens pensjonskasse (SPK) § 15 og særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring pkt. 7.2 og 9.1. Retten fant at hun hadde hatt en reell inntektsøkning i sin lærerstilling. Spørsmålet var videre om tillegget var varig. Avgjørende ble etter rettens oppfatning to-årsgrensen i nevnte SPK-forskrift om pensjonsgrunnlag. Retten fant at KLP ikke hadde utredet spørsmålene om inntektsgrensen tilstrekkelig og henviste saken i samsvar med trygderettsloven § 21 (4) fjerde setning.
Ankenummer 1703346 18.07.2019
Omgjøring. Saken gjaldt spørsmål om den ankende parten oppfylte medlemskapsvilkårene i folketrygdloven § 12-2. Den ankende parten fikk avslag på krav om uføretrygd fordi han ikke oppfylte vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygden før uføretidspunktet. Den ankende parten anførte imidlertid at han oppfylte vilkårene i unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b fordi han etter reglene om sammenlegging i trygdeforordningen hadde krav på å få medregent trygdetid fra andre EU/EØS-land. Klageinstansen viste til at det følger av rundskrivene at reglene om sammenlegging ikke gjelder ved anvendelsen av unntaksregelen i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b. Retten kom til at det ikke var grunnlag for den forståelsen som kom til uttrykk i NAVs rundskriv.
Ankenummer 1701790 28.05.2019
Omgjøring. Femmedlemskjennelse. Den ankende part var en mann født 1996. Han var sterkt bevegelseshemmet og multihandicappet, og søkte om støtte til anskaffelse av bensindrevet terrenggående toseters rullestol Terrengen. Retten delte seg i et flertall på tre og et mindretall på to medlemmer. Det ble tatt utgangspunkt i ftrl § 10-7 1 a) og hjelpemiddelforskriften § 1,3 hvor det stilles krav om at hjelpemidler må være nødvendige og hensiktsmessige, og samme forskrifts § 2,3. ledd, hvor det er bestemt at det til et medlem under 26 år kan gis hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller forbedre funksjonsevnen. Fremkomstmidlet var ikke et kjøretøy etter forskrift 7.3.2003 nr. 290 § 2, 1. ledd. Forskrift av 25.6.2014 om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år kom etter flertallets syn ikke til anvendelse i saken. Flertallet gav uttrykk for at han hadde boforhold som gjorde at han i større grad enn de aller fleste andre til daglig ville kunne ha nytte av å ferdes i naturen. Dette ville bidra til trening, aktivisering og stimulering for ham. Det var da ikke tvilsomt at han oppfylte vilkårene for å få stønad. Mindretallet la stor vekt på forarbeidene til endringen av § 10-6 i 2003 og gav uttrykk for at rammen for begrepet «i dagliglivet» måtte forstås som aktiviteter som en gjør tilnærmet hver dag, og i det vesentlige der en bor. Fritidsaktiviteter falt utenfor begrepet. En elektrisk rullestol ville i tilstrekkelig grad ivareta den ankende parts behov for aktiviteter i nærmiljøet.
Ankenummer 1900026 23.05.2019
Omgjøring av vedtak om sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Tilbakekreving av feilutbetalte sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven §§ 8-3, 11-5, 22-15 og 22-17 a. Forvaltningsloven § 35. Stadfestelse. Retten kom til at den ankende part ikke hadde sannsynliggjort at han var arbeidsufør i perioden han mottok sykepenger. Han hadde heller ikke sannsynliggjort at hans arbeidsevne var nedsatt med minst halvparten i perioden han mottok arbeidsavklaringspenger. Det var grunnlag for å omgjøre utbetalingene av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Retten kom til at den ankende part forårsaket feilutbetalingen av sykepenger og arbeidsavklaringspenger ved å ikke opplyse NAV om sin reelle arbeidsevne og omfanget av arbeidet han utførte. Retten vurderte at den ankende part forsettlig unnlot å opplyse om dette. Retten var enig med ankemotpartens vurdering av å ilegge rentetillegg.
Ankenummer 1900241 22.05.2019
Barnetrygd. Utvidet barnetrygd. Faktisk seperasjon. Btrl. § 9.Stadfestelse. Kvinne, f. 1970, hadde fått avslag på utvidet barnetrygd. Hun var gift med en utenlandsk statsborger som oppholdt seg i sitt hjemland da han hadde blitt utvist fra Norge. Retten viste til at hvis barnetrygdloven § 9 andre ledd bokstav a skal komme til anvendelse, må det foreligge et reelt samlivsbrudd. Selv om ektefellene ikke hadde bodd sammen på 7 år søknadstidspunktet, vektla retten uttalelser fra den ankende part og det faktum at ektefellen i.l.a. ankeomgangen var innvilget oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefellen. Det forelå da ikke et reelt samlivsbrudd.
Ankenummer 1802431 21.05.2019
Uføretrygd. Yrkesskadefordel. Ftrl. § 12-17. Stadfestelse. Mann, f. 1959, var i 2015 tilkjent 50 prosent uføretrygd. 50 prosent av uførheten ble beregnet etter reglene for yrkesskade, da han hadde vært utsatt for et fall med lårhalsbrudd i 2010. Retten kunne ikke se at det var grunnlag for å tilkjenne full yrkesskadefordel. Han hadde flere helseproblemer forut for arbeidsulykken, herunder nyresykdom, smerter i knær og hofter og andre ledd. Det forelå ikke klare årsaksforhold, og rettens anså det da rimelig å anse halvparten av uførheten som relatert til yrkesskade, jf. Trygderettens faste og lange praksis på dette, jf. eks. TRR-2018-1977 med videre henvisninger til praksis.d
Ankenummer 1803018 16.05.2019
Den ankende part arbeidet som politi. Under obligatorisk trening på arrestasjonsteknikk - nedleggelse fremover - skadet hun venstre kne. NAV avslo den ankende parts krav om å godkjenne skaden som yrkesskade under henvisning til at det ikke var tale om en arbeidsulykke. Retten gikk gjennom praksis fra Høyesterett generelt knyttet til arbeidsulykkebegrepet og Trygderettens praksis spesielt knyttet til sammenlignbare saker. Retten kom til at den aktuelle øvelsen inngikk i den ankende parts normale arbeidsoppgaver som politi. Etter en samlet vurdering, hvor det ble betydelig vekt på praksis fra Trygderetten, kom retten til at den ankende part ikke hadde vært utsatt for en arbeidsulykke i folketrygdlovens forstand. Stadfestelse.
1-10 av 36170 | Neste 10 Siste 10