Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 11-20 av 34667 | Første 10 Neste 10 Siste 7
Ankenummer 1601678 03.02.2017
Sakene 16/01676 og 16/01678 forent til felles behandling. Saken gjaldt vedtak om opphør og tilbakekreving av overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd og ekstra småbarnstillegg. Den ankende part, en kvinne født i 1982, hadde i store deler av perioden 2011 til 2015 mottatt de nevnte ytelsene. Hun fikk et barn i 2011 og i 2014. Ved søknad om ytelser for det eldste barnet, opplyste den ankende part at hun ikke hadde kontakt med barnefar. Hun ville heller ikke oppgi hvem han var. Senere fikk den ankende part nok et barn, og etter hvert påtok samme mann seg farskapet for begge barna. Etter et anonymt tips, foretok NAV en kontroll av saken. Kontrollrapporten avdekket at den ankende part og barnefaren hadde hatt en sammenblandet økonomi i store deler av perioden, og på sosiale medier fremgikk det at barnefaren hadde kontakt med både mor og barn. Retten fant at den ankende part, mot bedre viten, hadde gitt uriktige opplysninger til NAV på søknadsskjemaet. Etter rettens syn hadde hun ikke sannsynliggjort at hun hadde krav på ytelsene. Retten fant at hennes troverdig var lav, og at vitneutsagn fra personer nært den ankende part hadde liten bevismessig verdi. Hun hadde heller ingen troverdig forklaring på sammenblandingen av økonomien med barnefaren. Retten kom til at det var en feilutbetaling, og at feilen skyldes at den ankende part hadde gitt uriktige opplysninger. Det forelå ikke særlig grunner som tilsa at kravet skulle reduseres eller falle bort. Retten var enig i at det var grunnlag for rentetillegg for ytelsene etter folketrygdloven. Ingen del av kravet var foreldet. Stadfestelse.
Ankenummer 0702367 30.11.2007
En anleggsarbeider ble skadet i 2003 da han kom i klem under fyllmasser i en grøft. Ulykken ble godkjent som yrkesskade. Han pådro seg ansikts- og cranieskader etter ulykken. Klem mot øyemuskelnerven kunne ha gitt skade av nervene til øyet og deretter påfølgende dobbeltsyn. Nerveskaden til øyet ga grunnlag for en medisinsk invaliditet på 20 %. Tvisten i saken gjaldt om medlemmet i tillegg hadde en selvstendig hjerneskade. To nevrologer fant at det ikke var tilfelle, mens en spesialist i fysikalsk medisin mente at det forelå posttraumatisk hjerneskade (encefalopati). Retten la nevrologenes vurdering til grunn. Viste til at symptomene som talte for hjerneskade var svært usikre. Saken måtte anses tilstrekkelig opplyst ut fra de foreliggende erklæringene. Det var derfor ikke nødvendig å innhente ytterligere spesialisterklæringer. Retten var etter dette enig i at den medisinske invaliditetsgrad kunne settes til 20 %. Stadfestelse.
Ankenummer 1504197 10.06.2016
Sykepenger. Ftrl § 8-3 jf. § 8-4. Stadfestelse. Mann, født i 1951, fikk avslag på krav om sykepenger. Den ankende part var ansatt i eget AS. Han hadde fått utbetalt kr 25 000 i forskudd på lønn før sykmeldingstidspunktet. Samme dag som han ble sykmeldt fikk han utbetalt lønn på kr 90 000 (for 6 måneder). Retten var enig med ankemotparten i at det ikke var sannsynliggjort tilstrekkelig tap av pensjonsgivende inntekt forut for sykmeldingstidspunktet. Retten mente at det måtte ses bort fra lønnsutbetalingen samme dag som han ble sykmeldt, og viste til at pensjonsgivende inntekt må etableres før sykmeldingstidspunktet. Dette gjelder særlig i tilfeller som dette, hvor det dreier seg om en ansatt i eget selskap, med stor mulighet til å innrette seg.
Ankenummer 0603530 02.02.2007
Retten stadfestet avslag på krav om stønad til bil idet den var enig i at han ikke fylte vilkårene om varige forflytningsvansker siden han var i stand til å bruke offentlige kommunikasjonsmidler. Han hadde også bil som var mindre enn 11 år gammel og fylte ikke vilkårene for gruppe 2 bil.
Ankenummer 9904130 11.02.2000
Den ankende part arbeidet som selvstendig næringsdrivende lege ombord i redningshelikopter. Hun ble pålagt å slutte i arbeidet da hun ble gravid. Det var ikke mulig med omplassering til annet arbeid. Hun fikk avslag på krav om svangerskapspenger blant annet fordi disse bare kunne ytes arbeidstakere. Retten viste til formålet med bestemmelsen. Retten til svangerskapspenger var generell, og måtte også kunne ytes selvstendig næringsdrivende. Retten fant at det var hjemmel i forskrift for å pålegge den ankende part å slutte i arbeid. Retten viste til 'Bestemmelser for luftforsvaret' gitt av Sjefen for luftforsvaret iht. res. av 6. april 1962, gitt i medhold av luftforvarsl. § 218. Iht. til pkt 3-3 .1.1 Iht. nevnte forskrift hadde den ankende part ikke lenger operativ status. Omgjøring.
Ankenummer 1101536 18.11.2011
Delvis omgjøring. Ryggproblemer etter fall godkjent som yrkesskade. Også traumer etter krigshandlinger i hjemlandet, degenerative forandringer i ryggen og psykososiale problemer i tilknytning til hjemmesituasjon. Den ankende part var innvilget yrkesskadefordel for 30 % av sin 100 % tidsbegrensede uføreytelse. Retten anså ingen av årsakene som dominerende og kom til at det i henhold til praksis måtte foretas en 50/50 fordeling. Vedtak omgjøres slik at den ankende part innvilges 50 % av sin tidsbegrensede uførestønad etter særreglene for yrkesskade. Stadfestelse i forhold til virkningstidspunkt, fordi den ankende part forut for virkningstidspunktet hadde attføringspenger.
Ankenummer 0501817 27.01.2006
Opphør av hjelpestønad i det vedkommende påstås å bo i bolig med heldøgnsomsorg. Retten la vedkommendes opplysninger om egne boforhold til grunn. Ankemotparten hadde dermed, slik retten så det, lagt feil faktum til grunn for sin vurdering av hjelpestønadskravet. I og med at vedkommendes boforhold ikke omfattes av sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav d, skulle hjelpestønaden ikke behandles i henhold til folketrygdloven § 6-8. Videre hadde det ikke vært avklart fra ankemotpartens side om hjelpestønad bare skal revurderes hvis vedkommnede mottok stønad etter sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav d, eller om slik revurdering også skal skje i tilfeller som det foreliggende hvor medlemmet bodde i egen bolig og mottok tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2, bokstav a og eventuelt c. Det måtte i tilfelle det foretas en konkret vurdering av om vedkommende fikk dekket sitt totale behov for tilsyn og pleie av det kommunale hjelpapparatet, eller om det forelå et udekket hjelpebehov som kunne danne grunnlag for fortsatt krav om hjelpestønad. Det kunne i den sammenheng vises til Rikstrygdeverket retningslinjer. Ankemotparten hadde ikke foretatt en slik konkret vurdering i nærværende sak. På bakgrunn av dette fant retten det korrekt at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i trygdeforvaltningen.
Ankenummer 0502456 18.11.2005
Spørsmål om uføreytelse til 44 år gammel mann med langvarige angstproblemer som var forsøkt behandlet med gruppeterapi og individualterapi. Retten fant at vilkårene for tidsbegrenset uførepensjon var oppfylt, men stadfestet avslaget på ordinær uførepensjon. Retten påpekte flere saksbehandlingsfeil i forhold til bruk av hjemler i forhold til reglene om tidsbegrenset uførestønad. Delvis omgjøring.
Ankenummer 1600340 20.05.2016
Ankemotparten hadde vedtatt at det skulle skje et etteroppgjør i forbindelse med AFP som den ankende part hadde mottatt i 2013. Den ankende part mente det ikke var grunnlag for dette, fordi feriepenger som var tjent opp før fullt uttak av AFP, skulle holdes utenfor etteroppgjøret. Anken førte ikke fram. Vilkårene for etteroppgjør var fullt ut objektive, og det var på det rene at de var oppfylt i saken. Feriepenger opptjent etter av AFP-uttaket startet, kunne ikke holdes utenfor etteroppgjøret. Det at ankemotparten tidligere hadde en praksis om å hold feriepenger opptjent etter uttaket av AFP utenfor etteroppgjøret, kunne ikke føre til et annet resultat, så lenge det var hjemmel for trekke feriepengene inn i oppgjøret, og ankemotparten ikke hadde bundet seg opp til ikke å endre praksis.
Ankenummer 0301208 06.06.2003
Ugift mann på 30 år. Døv. Psykiske problemer. Av utdannelse utover grunnskolen har han 3-årig videregående skole; to første ved en internatskole for døve, det siste året i en blandingsklasse for hørende og døve. Noen år fra Idrettshøgskolen hvor han besto 4 vekttall, men fullførte ikke utdannelsen. Gått ett år på folkehøgskole og gjennomgått ett kurs i data. Har ikke vært ute i yrkeslivet. Mottatt stønad under yrkesrettet attføring, men har på grunn av helsetilstanden ikke fullført noe attføringstiltak. Retten fant ikke saken godt nok utredet med hensyn til hans psykiske problemer. Opphevelse.
11-20 av 34667 | Første 10 Neste 10 Siste 7