Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 34571-34580 av 34667 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 7
Ankenummer 1401310 26.09.2014
Krav i 2012 om dagpenger for perioden november 2007 - mai 2011. Stadfestelse. Det framgår av ftrl § 4-9 i. f. at dagpenger kan tidligst ytes med virkning fra søknadstidspunktet. Det kunne ikke tas hensyn til anførsler om at NAV var skyld i at søknaden kom for sent, jf. ftrl § 22-13 sjette og sjuende ledd.
Ankenummer 1502660 12.02.2016
Virknings-/søknadstidspunkt for dagpenger. Forlenget ventetid. Ftrl § 4-9, § 4-10. Stadfestelse. En mann sa opp sin stilling etter eget ønske fra juni 2014. Han søkte om dagpenger, men fikk avslag da det var avtalt 3 måneders etterlønn. Dagpenger kunne da tidligst gis fra september 2014. Han søkte på nytt om dagpenger først i januar 2015 og fikk dagpenger fra dette tidspunkt. Retten fant at dagpenger ikke kunne tilstås fra et tidligere tidspunkt. Han hadde fått informasjon om at registering som arbeidssøker måtte følges opp ved søknad innen ”rimelig tid”, som etter fast praksis regnes som innen 4 uker.
Ankenummer 1502909 19.02.2016
Tilbakekreving av feilutbetalte arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven §§ 11-7, 11-24 og 22-15. Mann, født i 1974, mottok uavkortede arbeidsavklaringspenger samtidig som han mottok 50 prosent uføretrygd. Retten la til grunn at det forelå en feilutbetaling av arbeidsavklaringspenger i fire måneder og at dette ikke var omstridt. Retten la videre til grunn at den ankende part hadde fått informasjon i melding om vedtak om arbeidsavklaringspenger om at dagsatsen ville bli redusert som følge av at ytelsen blir samordnet med innvilget uføretrygd. Retten la til grunn at den ankende part måtte forstå at han ikke kunne motta uavkortede arbeidsavklaringspenger samtidig som han mottok 50 prosent uføretrygd og at utbetalingene var feil. Det forelå ikke særlige grunner som talte for å redusere eller helt unnlate å kreve det feilutbetalte beløpet tilbakebetalt.
Ankenummer 1600636 06.05.2016
Dap hadde ikke hatt lønn i seks av de ti siste måneder før perioden med foreldrepenger startet, og oppfylte ikke opptjeningskravet. Hun hadde dermed ikke rett på foreldrepenger. Stadfestelse.
Ankenummer 0702339 25.01.2008
Yrkesrettet attføring. Ftrl § 11-6. Sosionomstudium. Avslag. Stadfestelse. Vedkommende, som var 50 % uføretrygdet, uten tidligere utdanning, med lang praksis som kontorfunksjonær, fikk ikke godkjent sosionomstudium som et hensiktsmessig og nødvendig tiltak. Retten la bl.a. vekt på at arbeidet som sosialarbeider var krevende og ofte stressende, og var i tvil om hun - på grunn av sin psykiske helsetilstand - ville makte å stå i en slik stilling over tid, i alle fall i en stilling utover 50 %. Det var derfor viktig at hennes egnethet som sosialarbeider eller liknende ble utprøvd gjennom hospitering før hun eventuelt påbegynte et sosionomstudium som ledd i yrkesrettet attføring.
Ankenummer 1302362 21.03.2014
Yrkesskade. Folketrygdloven § 13-3. Stadfestelse. Mann f. 1965 satte 11. august 2011 krav om godkjenning av plager i skulder/albue etter fall fra stige i arbeid som elektriker som yrkesskade. Retten påpekte at det fra et medisinfaglig ståsted var det et meget relevant tilleggsmoment at den ankende part opprinnelig ikke klaget over albuesmerter, men skuldersmerter, som senere syntes å ha overtatt. Lagt til grunn at det ikke var holdepunkter i faglitteraturen for å tro at det dreide seg om sk 'referred pain', slik at smertene han presenterte da han oppsøkte lege nesten 12 uker etter ulykken ikke kunne ha skrevet seg fra skulderskaden. Selv om man skulle legge til grunn at skulderskaden var forårsaket av et traume, noe det etter rettens vurdering ikke var faglig dekning for å anta, forelå det uansett ikke opplysninger som gjorde det naturlig å knytte den til det aktuelle fallet.
Ankenummer 0702952 18.04.2008
En 60 år gammel kvinne hadde to saker i Trygderetten som ble forent til felles behandling. Sakene gjaldt grunnstønad og stønad til kjøp av bil. Ankesak 02/2952 gjaldt grunnstønad til ekstrautgifter til transport. Retten kom til at kvinnen fylte vilkår for stønad til bil og omgjorde vedtaket om å avslå slik stønad. Kvinnen hadde ikke påberopt noen ekstra transportutgifter og retten mente at kvinnen fra kravstidsunktet og frem til kjennelsestidspunkt ikke hadde tilstrekkelige ekstrautgifter til transport. Ved samme kjennelse kom retten til at kvinnen fylte vilkårene for stønad til anskaffelse av bil og når denne ble tatt i bruk, ville grunnstønad bli vurdert på nytt. Stadfestelse.
Ankenummer 0304378 28.11.2003
Uførepensjon, kombinert vurdert, jf ftrl § 12-9. Gift kvinne på 62 år med ektefelle som var alderspensjonist, arbeidet ca. 10 timer pr. uke som hjemmehjelp frem til hun ble syk med hofteleddsartrose, fibromyalgi, mage/tarmplager m.m. Enighet om at hun skulle vurderes som Y/H og at hun var helt ufør som Y. Ankemotparten mente hun ikke var vesentlig ufør som H. Retten kom til at hennes svekkede almenntilstand førte til redusert arbeidsinnsats også i hjemmet. Retten kom til at hun skjønnsmessig var 30 % ufør som H og at hun kombinert vurdert fylte vilkårene for rett til uførepensjon - etter oppjustering til en uføregrad på 70 %. Omgjøring.
Ankenummer 1603403 22.09.2017
Stadfestelse av vedtak om bortfall av arbeidsavklaringspenger. En konkret vurdering av opplysningene i saken tilsa vedkommende ved å la være å møte tiltak ikke hadde medvirket aktivt i prosessen for å komme i arbeid, jf. folketrygdloven § 11-8. Vesentlig saksbehandlingsfeil ved ikke å innkalle vedkommende til møte før vedtaket ble truffet kunne etter det opplyste ikke ha hatt betydning for innholdet i vedtaket.
Ankenummer 0603529 30.03.2007
Spørsmål om 40 prosent egenfinansiering ved tildeling av hjelpemiddel i landbruket. Folketrygdloven §§ 10-5 og 10-7. Stadfestet. Den ankende part var en 44 år gammel gårdbruker med ryggproblemer. Han hadde fått stønad til silojevner, men med krav om 40 prosent egenfinansiering, hvilket fulgte av praksis i tilfeler hvor hjelpemiddelet var å anse som et moderniserings-/effektiviseringstiltak på gården. Den ankende part hevdet at bruk av silojevneren ikke var tidsbesparende og heller ikke kostnadsbesparende. Retten viste til opplysningene om bruk av silojevneren ville utvide kapasiteten i siloen med 20 til 30 prosent og mente dette innebar et ikke ubetydelig element av modernisering/effektivisering.
34571-34580 av 34667 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 7