Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 36091-36100 av 36236 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 6
Ankenummer 1601656 27.01.2017
Trekk i arbeidsavklaringspenger på grunn av for sent registrert meldekort, jf. ftrl § 11-7. Stadfestet. Den ankende parten hadde mottatt dagpenger siden 29. mai 2015. Meldedato for ukene 44/45 i 2015 var 9. november 2015. Meldekortet ble mottatt elektronisk 21. november 2015, antakelig samtidig med at den ankende parten registrerte meldekort for ukene 46/47. Dette var åtte dager etter det som i henhold til langvarig praksis og retningslinjer var akseptert for å være rettidig. Den ankende parten hadde i hovedsak gjort gjeldende er at det ikke var noen 'indikasjon på at noe var gått feil' på tidspunktet han mener han registrerte meldekortet; 7. november 2015. Det framstod for retten som mest sannsynlig at han ikke hadde fullført innsendingen av meldekortet denne dagen. Dette måtte han etter rettens oppfatning selv bære risikoen for all den tid det i den elektroniske løsningen var lagt opp til at det ble gitt en kvittering når alle nødvendige opplysninger var gitt og meldekortet var sendt. Han burde dessuten ha vært godt kjent med hvordan løsningen fungerte etter å ha benyttet den flere ganger. Det var dermed ikke grunnlag for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger for de aktuelle ukene.
Ankenummer 1000169 07.05.2010
Saken gjelder godkjenning av yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-6, sammenholdt § 13-3. Stadfestelse. Den ankende part falt på vei fra parkeringsplassen til personalinngangen på sykehuset hun arbeidet ved som sykepleier. Hun benyttet seg av en sti hun innrømmet var en snarvei. Stien lå i et område som er åpent for allmenn ferdsel og kan ikke sies å eksklusivt tilhøre sykehusets risiko- eller ansvarsområde. Retten la til grunn at hun ikke hadde ankommet arbeidsplassen da hun falt. Området var heller ikke å anse som en naturlig forlengelse av bygningen. Det var anført at hendelsen fant sted i arbeidstiden. Retten tok ikke stilling til dette da man ikke fant at fallstedet var å anse som en del av arbeidsplassen til sykepleieren.
Ankenummer 1700513 21.04.2017
Avvisning av anke, jf. trygderettsloven §§ 9 og 11. Anke var mottatt av NAV over to år etter at det påankede vedtaket var truffet. Mens ankefristen løp var det lagt fram en legeerklæring med håndskrevet henvisning til Klageinstansens vedtak. Retten vurderte om henvendelsen kunne anses som en ufullstendig anke i henhold til trrl. § 11, og at mannen skulle vært gitt mulighet til å rette opp manglene. Retten fant imidlertid ikke se at en henvisning til et vedtak alene kunne anses som en ufullstendig anke. Det forelå ingen opplysninger i legeerklæringen som omhandlet grunnlaget for vedtaket. Videre var det ikke registrert noen andre henvendelser fra mannen i det påfølgende tidsrom. Retten fant heller ikke at det forelå særlige grunner som kunne gi oppreisning for fristoversittelsen. Anken ble avvist.
Ankenummer 0702695 01.02.2008
En 55 år gammel mann med hel uførepensjon fikk stønad til bil for å bryte en isolert tilværelse. Mannen bodde isolert til i en hytte langt inne i en skog og mente han trengte bil med firehjulsdrift, noe trygden aksepterte. Han var tilstått grunnstønad sats 4 og ønsket denne forhøyet. For bilstønaden hadde mannen kjøpt en brukt Land Rover. Trygden mente sats 4 var tilstrekkelig. Retten opphevet vedtaket. Saken var alt for dårlig opplyst til at det var mulig å ha noen begrunnet mening om nødvendig transportbehov. Det var på det rene at mannen hadde en betydelig kjørelengde i året, men det var ikke gjort noe for å finne ut om dette var nødvendig i forhold til det bilstønaden var gitt til. Det var heller ikke noen opplysninger om hvor mannen bodde, nærmeste butikksenter, hvor familien hans bodde m.v.
Ankenummer 1702937 01.12.2017
En 43 år gammel kvinne som hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i flere år hadde oppholdt seg utenfor Norge i lange perioder uten at hun hadde søkt om dispensasjon fra oppholdsvilkåret. Det forelå en feilutbetaling, og retten var enig i at kvinnen hadde gitt mangelfulle opplysninger sett på bakgrunn av den informasjon hun hadde fått. Det forelå uaktsomhet, og vedtak om tilbakekreving ble stadfestet i det sykdomsplager ikke tilsa at det ikke var mulig for henne å kontakte NAV.
Ankenummer 1301191 08.11.2013
Kvinne, 64 år gammel, anket over avslag på krav om stønad til motorkjøretøy. Kravet var framsatt i 2008. Trygderetten opphevet avslagvedtak i kjennelse avsagt 10. mai 2010 og hjemviste saken til ny behandling. Ankemotparten fattet nytt avslagsvedtak og kvinnen anket. Retten la i likhet med partene til grunn at kvinnen oppfylte de medisinske vilkår for å få stønad til bil. Det var videre klart at hun hadde et reelt og betydelig transportbehov. Det sentrale spørsmålet var om hennes transportbehov kunne dekkes tilfredsstillende på annen måte enn ved stønad til bil. Kvinnen hadde grunnstønad sats 3 til transport, var tilstått 10 timer med personlig assistent i uken, kunne søke om dekning av utgifter til pasientreiser etter de alminnelige regler og om TT- kort. Retten var enig med ankemotparten i at kvinnen i likhet med funksjonsfriske måtte regne med å ha utgifter til transport. Stadfestelse.
Ankenummer 0300875 19.12.2003
Anke over avslag på krav om gjenopptak av vedtak om grunnstønad og forsørgingstillegg. Anke over fastsettelse av uføre- og virkningstidspunktet for allerede innvilget ung ufør tillegg. En mann født i 1942 lider av medfødt hjertefeil. Ble tilstått 100% uførepensjon med virkning fra mai 1966. Ung ufør tillegg ble innvilget fra mai 1992, da aldersgrensen ble hevet til 24 år. Ektefelletillegg ble innvilget fra juni 1971. Grunnstønad ble innvilget fra juli 1971. Retten finner ikke tilstrekkelig holdepunkter for at det i sin tid ble begått saksbehandlingsfeil som kan gi grunnlag for gjenopptak av ektefelletillegget og grunnstønaden. Stadfestelse på dette punkt. Mannen hevder at han var ufør allerede før fylte 22 år, og at han har rett på ung ufør tillegg allerede fra 1989. Retten finner ikke her at det blir snakk om gjenopptak, idet trygdemyndighetene aldri har fattet særskilt vedtak vedrørende uføretidspunktet. Vedtaket blir på dette punkt å oppheve og saken hjemvises til ny behandling. Trygdeetaten må vurdere om uføretidspunktet kan settes til mars 1964.
Ankenummer 1202155 08.02.2013
Alderspensjon. Anke over virkningstidspunkt. Mann født i november 1943 søkte om alderspensjon i mars 2012, og fikk dette innvilget fra april 2012, dvs fra måneden etter at kravet var blitt satt frem. jf ftrl § 22-13 fjerde ledd bokstav c. Alderspensjon kunne tidligere gis for opptil tre år før den måned kravet var blitt satt frem, jf tidligere § 22-13 fjerde ledd bokstav a. Fra 1. januar 2011 gis alderspensjon tidligst fra og med den måneden da kravet blir satt frem ( for personer født i 1943 eller senere). Retten gjenga fra NAVs rundskriv, herunder om endringene for personer født fra og med 1943. NAV hadde for øvrig ikke gitt mangelfulle eller misvisende opplysninger, og ftrl § 22-13 sjette ledd kom ikke til anvendelse. Virkningstidspunktet fastsatt i samsvar med ftrl § 22-13 første og fjerde ledd bokstav c, Stadfestelse.
Ankenummer 1600979 20.01.2017
Sykepengegrunnlag. Folketrygdloven § 8-30 jf. § 8-3. Omgjøring. Den ankende part, en 24 år gammel mann, fikk avslag på krav om sykepenger. NAV Klageinstans begrunnet først avslaget med at han ikke fylte vilkåret om fire ukers opptjeningstid, jf. § 8-2. I oversendelsesbrevet til Trygderetten kom NAV Klageinstans til at vilkårene om opptjeningstid var oppfylt, men fastholdt avslaget. Ny begrunnelse var at den ankende part hadde for lavt sykepengegrunnlag og ikke fylte vilkårene for tap av pensjonsgivende inntekt. Retten var uenig i den skjønnsmessige vurderingen ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget etter § 8-30 fjerde ledd. Retten uttalte seg først om betydningen av at selskapet var nyetablert. Retten kom til at det ikke var holdepunkter for usikre framtidsutsikter for virksomheten, slik at det var de individuelle forhold hos den ankende part som var avgjørende for fastsettelsen av sykepengegrunnlaget. Den ankende part avsluttet videregående skole i 2011 og hadde et par kortvarige arbeidsforhold før han begynte på en utdanning som han ikke fullførte. Et drøyt halvår etter at han avsluttet studiet begynte han i den aktuelle jobben som IT-medarbeider med månedslønn på 30 000 kroner. Han ble sykmeldt etter 7 uker i arbeid. Selv om den ankende part hadde hatt noen kortvarige jobber og avbrøt sine studier, mente retten at han kunne sammenlignes med tilfeller der et medlem går fra skolegang over i jobb som representerer en varig endring. Retten kom til at det var mest sannsynlig at den ankende parts månedslønn på kr 30 000 representerte en varig endring i hans inntektsforhold og at denne inntekten ble lagt til grunn ved skjønnsfastsettelsen av sykepengegrunnlaget.
Ankenummer 0800776 03.10.2008
Avvisning på grunn av oversittelse av NAVs klagefrist. Ftrl § 21-12 og trl § 10. Stadfestelse. Kvinne fikk avkorting i fødselspengeperioden på grunn av for sent framsatt søknad. Klage framsatt tre måneder etter utløpet av klagefristen ble avvist av NAV. Hun anket til Trygderetten under henvisning til at hennes svangerskapsproblemer, konflikter med barnefaren og psykiske problemer ikke hadde gjort det mulig for henne å sette fram krav tidligere eller overholde klagefristen. Da ftrl § 21-12 viser til trl § 10, er praksis etter trl § 10 relevant. Retten viste til de kriteriene som er satt opp i kjennelsen i ankesak 02/01386 med hensyn til særlige grunner for å se bort fra fristoversittelsen, blant annet psykiske forhold som i kvalifiserende grad har forhindret fristavbrudd. Retten stadfestet avvisningsvedtaket under henvisning til at fristoversittelsen ikke var ubetydelig, og at de psykiske plagene ikke hadde vært av en slik art og tyngde at de gikk inn under særlige grunner. Retten tok etter dette ikke stilling til øvrige spørsmål i saken.
36091-36100 av 36236 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 6