Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 36121-36130 av 36580 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 10
Ankenummer 0700688 08.06.2007
yrkesskade og menerstatning. Ftrl § 13-3 og § 13-17. Menerst § 2 nr. 2 jf § 3. Omgjøring og opphevelse og hjemvisning. Kvinne mistet under arbeid på fiskeribedrift en kasse med krabbeklør på 5-8 kg, i det taket glapp. Hun gjorde et rykk for å gripe kassen, og fikk store smerter i ryggen og en ryggskade. Trygdekontoret hadde godkjent yrkesskade, men NAV Klage og anke omgjorde vedtaket under henvisning til at det ikke var noen ytre påkjenning eller belastning som framprovoserte skaden. Retten gikk gjennom relevant praksis i Trygderetten og viste blant annet til 05/00976, 91/04867, 04/04938 og 92/03839. Retten fant at det forelå et ulykkesmoment i saken og omgjorde NAV Klage og ankes vedtak forsåvidt gjaldt yrkesskade. Retten hadde for lite å holde seg til når det gjaldt den delen av vedtaket som gikk på menerstatning, og opphevet og hjemviste i forhold til dette spørsmålet.Retten savnet blant annet en spesialisterklæring. Ankemotparten hadde ikke stilt spørsmål ved årssakssammenhengen mellom ulykke og skade.
Ankenummer 0901508 28.08.2009
Spørsmål om grunnlaget for sykepenger og foreldrepenger. Folketrygdloven § 8-35. I forbindelse med vedtak om sykepenger og foreldrepenger hadde NAV fastsatt grunnlaget for ytelsene ved skjønn og hadde benyttet det beløp som den ankende part hadde oppgitt til ligningsmyndighetene som grunnlag for betaling av forskuddsskatt fra sitt enkeltmannsforetak. (Opptjente poengtall for de siste tre år ville gitt et langt lavere grunnlag.) Den ankende part mente grunnlaget var satt for lavt og viste til den økning i omsetningen som hadde funnet sted fra 2007 til 2008. Retten viste til at denne økningen var på om lag 60 prosent, mens den inntekt NAV hadde lagt til grunn for 2008 var 80 prosent høyere enn den inntekt hun selv hadde opplyst om for 2007. Retten fant på denne bakgrunn ikke holdepunkter for å anse det skjønn som NAV hadde utøvd som uforsvarlig.
Ankenummer 1200082 07.09.2012
Vedkommende hadde godkjent yrkessykdom. Etter attføring kom han i fullt arbeid, men med betydelig lavere lønn enn før. Han ble tilstått 40% tidsbegrenset uførestønad (TU) i 3 år. Pga at arbeidsevne måles i arbeidstid etter innføring av arbeidsavklaringspenger (aap) 1.3.10, ble ytelsen til dap redusert for den resterende periode, tross overgangsreglene. Etter utløpet av perioden falt ytelsen bort. Dap anket over lovforståelsen. Det ble også vurdert om endringen innebar grunnlovsstridg tilbakevirkning i daps tilfelle. Retten var enig med amp i endring fra uføregrad målt i inntektstap til tap av arbeidstid. Vist til tidligere kjennelser om dette. Retten fant heller ikke endringen grunnlovsstridig. Vesentlig vekt på at det dreiet seg om en midlertidig, tidsbegrenset ytelse. Stadf.
Ankenummer 1302164 11.10.2013
Stadfestelse. Den ankende part var en gutt født i 1995. Vedtaket av 8. august 2012 var påklaget i udatert brev, som ble stemplet mottatt 5. november 2012. Klagefristen er oversittet. Det var vergens forhold som skulle vurderes, siden den ankende part ikke var myndig på klagetidspunktet. Det var, slik retten så det, ikke fremkommet opplysninger om forhold som kunne gi grunnlag for fristforlengelse.
Ankenummer 0402263 10.12.2004
Den ankende part, år gammel pike på kravtidspunktet, hadde fått avslag på krav og grunn- og hjelpestønad. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at hun ikke hadde ekstrautgifter av et slikt omfang at dette tilsvarte sats 1. Det var heller ikke sansynliggjort ekstrautgifter av en slik størrelse selv om man vurderte samlet utgiftene for henne og hennes to søsken. Når det gjaldt hjelpestønad kom retten til at hun og hennes to søsken til sammen hadde et hjelpebehov tilsvarende minst sats 1. Hjelpestønad sats 1 ble på denne bakgrunn gitt til hennes bror, jf. ankenr. 04/02264.
Ankenummer 0403122 13.05.2005
Den ankende part mottok lønn for vaktmesterarbeid og styrehonorar fra borettslaget samtidig som han fikk dagpenger. Det var ikke oppgitt timebetaling og Aetat hadde med utgangspunkt i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn regnet ut hvor mange timers arbeid styrehonoraret utgjorde. Retten etterlyste hvor Aetat fikk den angitte industriarbeiderlønnen fra, og bemerket at den benyttede lønnen ga et større antall timer enn det var sannsynlig at den ankende part hadde lagt ned. Aetat hadde opplyst at bruk av industriarbeiderlønn bygde på fast praksis, men retten etterlyste informasjon om dette siden det ikke fremgikk av Dagpengeboka eller Aetats rundskriv. Retten opphevet vedtaket og hjemviste saken for ny behandling.
Ankenummer 0800582 06.06.2008
Ung ufør. Ftrl § 3-21. Saken gjaldt en 38 år gammel kvinne som hadde fått fastsatt uføretidspunktet til måneden hun fylte 16 år. Retten bemerket at det ikke var tvilsomt at hun hadde lettere lærevansker, redusert arbeids- og minnefunksjon samt periodevise ryggplager. Da det ikke var beskrevet verken alvorlig somatisk eller psykisk sykdom, framsto det likevel for retten som klart at hun ikke var å anse som ung ufør i folketrygdlovens forstand. Stadfestelse.
Ankenummer 1502283 08.01.2016
Dagpenger under permittering. Ftrl § 4-7. Forskrift om dagpenger § 6-1. Opphevelse. Mann, født i 1972, var eneste ansatt i eget AS, og permitterte seg selv inntil 100 prosent. Retten kom i likhet med ankesakene nr. 15/00402 og 15/02101 til at saken skulle oppheves og hjemvises til ny behandling i NAV, fordi det ikke var dokumentert at NAV hadde vært i dialog med arbeidsgiver slik Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer til folketrygdloven § 4-7 punkt 2.2 tar sikte på. Etter rettens syn taler ordlyden i retningslinjene for at det er en saksbehandlingsregel som skal følges opp og en veiledningsplikt som skal oppfylles. NAV hadde ikke vurdert hvilken betydning slik manglende veiledning ville ha for den ankende parts rett til dagpenger.
Ankenummer 1600960 11.11.2016
Anke over vedtak om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon, jf. folketrygdloven § 22-15. Kvinne født i 1975 mottok 100 prosent uførepensjon fra 2009. I mai 2014 tok hun kontakt med NAV og opplyste at hun skulle begynne i arbeid. Hun ba i brev få dager senere om at uførepensjonen ble redusert til 40 prosent. I august 2014 ba hun om å få hele uførepensjonen 'fryst' fra oktober. NAV fattet vedtak om endring 13. oktober, etter å ha mottatt lønnsopplysninger fra arbeidsgiver 1. oktober. Uførepensjonen var utbetalt uendret og det forelå en feilutbetaling for perioden mai til oktober 2014. NAV fattet vedtak om tilbakekreving av hele beløpet. Kvinnen anførte at hun hadde varslet og at det var NAVs feil at ytelsen ikke ble stanset. NAV måtte da ta sin del av ansvaret og redusere tilbakebetalingskravet. Trygderetten la til grunn at kvinnen forstod at hun mottok for mye uførepensjon i den aktuelle perioden, da hun hadde varslet om arbeidsinntekt fra mai, men fortsatte å motta uavkortet uførepensjon. Retten viste til at folketrygdloven ikke åpner for reduksjon av tilbakebetalingskravet når mottakeren forstod at hun fikk utbetalt for mye. Stadfestelse.
Ankenummer 1700374 13.10.2017
Fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt på tidspunkt for yrkesskade. Folketrygdloven av 1966 § 11-6. Stadfestet. Avgjørende for retten var de mest tidsnære opplysningene i saken, særlig opprinnelig skademeldingsskjema fra arbeidsgiveren, datert 26. april 1976, der den ankende partens arbeidsinntekt som kranfører på skadetidspunktet ble oppgitt til kr 1 122 per uke. Selv om den ankende parten etter arbeidsulykken og en periode med sykepenger, begynte å jobbe som selger og da hadde en tilsynelatende høyere arbeidsinntekt enn det han hadde som kranfører, var ikke det ensbetydende med at han på skadetidspunktet måtte antas ha en høyere inntekt enn som kranfører. Av samme grunn kunne ikke retten se at det forhold at Skatteetaten i 2013 hadde endret hans pensjonsgivende inntekt i 1976 fra kr 43 800 til kr 72 000 nødvendigvis var av betydning for saken. Det var dessuten uklart hva som inngikk i den pensjonsgivende inntekten som Skatteetaten hadde lagt til grunn, og «godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art» skulle ikke medregnes ved fastsettelsen av den antatte årlige arbeidsinntekten.
36121-36130 av 36580 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 10