Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 36161-36170 av 36558 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 8
Ankenummer 1503530 17.02.2017
Omregning av løpende uførepensjon til alderspensjon fra 1. januar 2015. Lov om Statens pensjonskasse (pensjonsloven) med endringslov av 7. mars 2014 nr. 5. Stadfestelse. Den ankende part hadde mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse fra 2008. Som følge av uførereformen trådte det den 1. januar 2015 i kraft bestemmelser som endret pensjonslovens regler om retten til uførepensjon med virkning fra 1. januar 2015. I henhold til endringsloven skulle uførepensjonister som hadde fylt 67 år da endringsloven trådte i kraft, gå over på alderspensjon fra denne ikrafttredelsesdatoen. Den ankende parts uførepensjon fra pensjonskassen ble omregnet til alderspensjon fra 1. januar 2015, noe som førte til en nedgang i ytelsen fra pensjonskassen. Nedgangen skyldtes at den ankende part ved denne fremskutte omregningen til alderspensjon mistet tre medlemsår. Den ankende part anførte at intensjonen med den nye loven umulig kunne være slik at enkeltpersoner skulle få nedgang i ytelser på grunn av at reglene gis tilbakevirkende kraft, og uten mulighet for å kunne påvirke dette. Retten viste til femmedlemskjennelsen i ankesak 15/01639 der flertallet pekte på at lovforarbeidene, med senere tilslutning fra lovgiver, hadde foreslått at uføre med aldersgrense 70 år skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år. Flertallet viste videre til Høyesteretts praksis om at uegentlige tilbakevirkninger ikke anses å være i strid med Grunnloven § 97 med mindre endringen anses som klart urimelig eller urettferdig. Slik flertallet i nevnte femmedlemskjennelse så det, kunne ikke den aktuelle reduksjon av tjenestetiden anses som klart urimelig eller urettferdig. Under henvisning til femmedlemskjennelsen fant retten i foreliggende sak at det ikke forelå rettstridig tilbakevirkning. Den ankende parts alderspensjon fra pensjonskassen var etter rettens syn riktig beregnet.
Ankenummer 0703320 28.03.2008
En 45 år gammel mann med blant annet cerebral parese (CP) anket over innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad i stedet for varig uførepensjon. Ftrl § 12-9. Med blant annet vekt på hans alder, at han ikke syntes å ha måtte slutte i arbeid av helsemessige grunner, men som følge av innskrenkninger og flytting av virksomhet samt ut fra en helhetsvurdering av hans situasjon, kom retten til at det var utsikt for bedring av inntektsevnen ved tilpasset aktivitet samt muligens ytterligere behandling. Stadfestelse.
Ankenummer 1302169 29.11.2013
NAV Forvaltning hadde i innstilling til NAV Klageinstans anført at klagen skulle realitetsbehandles til tross for at klagen var for sent framsatt. NAV Klageinstans traff vedtak om avvisning av klagen. Retten kom til klageinstansens vedtak måtte omgjøres. Reglene i trl § 10 fjerde ledd avskjærer Trygderetten eller 'ankemotpart' for Trygderetten fra å omgjøre oppreisningvedtak, jfr. lovendring ved lov nr. 24/1994. Reglene måtte forstås slik at de også gjaldt tilfeller hvor førsteinstansen i NAV ga oppreisning for oversittelse av klagefristen. Vist til ankesak 02/02555.
Ankenummer 1402673 27.02.2015
Sykepenger. Folketrygdloven §§ 8-2, 8-47 og 8-35. Omgjøring. En kvinne fylte ikke opptjeningsvilkåret i ftrl § 8-2, og saken skulle vurderes etter ftrl § 8-47 fordi hun hadde vært midlertid ute av arbeid i mindre enn en måned. Kvinnen hadde gått fra en deltidsstilling som ekstrahjelp i en sportsbutikk og til arbeid som lærling. Hun hadde arbeidet som lærling en dag før hun ble sykmeldt. NAV hadde vurdert saken etter ftrl § 8-35 andre ledd. Retten fant at kvinnens arbeidssituasjon var varig endret slik at tilfellet falt inn under ftrl § 8-35 tredje ledd.
Ankenummer 1600886 23.09.2016
Arbeidsavklaringspenger (AAP). Ftrl §§ 11-5 og 11-13. Stadfestelse. En 53 år gammel kvinne anket over avslag på AAP. Hun hadde fagbrev som damefrisør, samt noe annen utdanning/praksis. Siste ansettelsesforhold som frisør opphørte i 2014, men hun arbeidet fortsatt i et engasjement som frisør to ganger pr. uke. Retten fant at frisøryrket ikke var godt tilpasset kvinnens helseplager. Hennes problemer med å skaffe seg helsetilpasset arbeid var likevel primært et arbeidsmarkedsproblem. Hun hadde fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Retten var enig med NAV klageinstans i at helsemessige forhold ikke hadde ført til at hennes arbeidsevne var nedsatt med så mye som 50 %.
Ankenummer 1602247 21.04.2017
Uføretrygd. Hensiktsmessig behandling. Arbeidsrettede tiltak. Ftrl. § 12-5. Stadfestelse. En kvinne, innvandret fra land i Midt-Østen tidlig på 2000-tallet, hadde mottatt arbeidsavklaringspenger 2011-2015. Hun hadde ingen arbeidserfaring fra Norge. Hun fikk avslag på uføretrygd i 2015. Retten var enig med NAV Klageinstans i at behandling og utredning ikke var forsøkt i uttømmende grad. Vist til anbefalinger om behandling for smerteplager og psykiske plager, som retten anså som hensiktsmessige. Etter at hensiktsmessig behandling var gjennomført, burde ytterligere arbeidsrettede tiltak kunne vurderes. Særlig pekt på at manglende norskkunnskaper utgjorde en vesentlig begrensning for å få arbeid.
Ankenummer 0402092 08.10.2004
Saken gjelder avslag på krav om uførepensjon. Fylkestrygdekontoret mente at det ikke forelå medisinske årsaker til at medlemmet ikke kunne arbeide mer enn 50 prosent. Fylkestrygdekontoret mente også at inntektene for år 2002 var for høy i forhold til året før hun ble sykmeldt i 1997. Retten kom til at saken var mangelfullt opplyst. Retten mente at den ikke kunne ta stilling til om sykdomsvilkåret var oppfylt på bakgrunn av sakens medisinske opplysninger. Retten viste til at det i saken forelå 2 motstridende pyskiatriske erklæringer. Retten ba om at det ble innhentet en ytterligere legeerklæring som kunne kaste lys over blant annet medlemmets sykehistorie, behandlingsmuligheter, depresjonens dybde, varighet og prognose med innvirkning på hennes arbeidsevne. Retten mente også at det burde innhentes en spesifisert oversikt over medlemmets arbeidsinntekter, trygdeytelser, eventuelle pensjoner m.m. for de aktuelle årene 1997 og 2002. Resultat: Oppheving/hjemvisning
Ankenummer 0501036 27.05.2005
Den ankende part var tilstått uførepensjon etter en uføregrad på 50 prosent. I anken påberopte hun seg full uførepensjon, men etter videre forsøk med bedriftsintern tilrettelegging, mente hun at hun kunne klare 20 prosent stilling. Retten fant at det ikke hensiktsmessig med videre attføring og fant vilkårene for 80 prosent pensjon oppfylt. Omgjøring.
Ankenummer 1201829 18.01.2013
En kvinne fikk uførepensjon i 1996 med uføretidspunkt satt til mars 1989. Hun fylte 26 år i januar 1989. Hun krevde å få satt uføretidspunktet til før fylte 26 år, slik at uførepensjonen ville bli beregnet etter særreglene for unge uføre, jf. ftrl § 3-21. I og med at uføretidspunktet var satt til før 1.1.98 var det ikke krav om at uførheten skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. Hun hadde arbeidet i ca. ett år ved en taxisentral da hun ble sykmeldt i mars 1989 i forbindelse med en planlagt slankeoperasjon. Retten fant ikke grunnlag for å anse arbeidsforholdet som et mislykket arbeidsforsøk. I ansettelsesperioden hadde hun hatt to kortvarige sykmeldinger. Retten fant ikke at uføretidspunktet kunne settes til før fylte 26 år. Stadfestelse.
Ankenummer 1501426 31.07.2015
Attendekrevjing av feilutbetalt overgangsstønad. Nære boforhold. Ftrl. §§ 15-5, 15-6 og 22-15. Stadfesting. Kvinne (25 år) mottok overgangsstønad medan ho budde i eit hus i eit tun, avsides frå trafikk eller anna ferdsel, saman med barn. Barnefaren budde i eit anna hus i tunet, medan ingen andre budde i husa i tunet. Barnemor og barnefar hadde også fått eit nytt barn saman i stønadsperioden, og det var ein viss samanblanding av privatøkonomiar. Retten fann at buinnretninga var 'nære boforhold' etter ftrl. § 15-5 andre ledd, og at det difor ikkje hadde låge føre rett til overgangsstønad. Det er vist til lovas førearbeid, ot. prp. nr. 8 (1996 - 97), og trygderettspraksis. Vidare fann retten at det var grunnlag for attendekrevjing etter ftrl. § 22-15, og det låg ikkje føre 'særlige grunner' som tilsa reduksjon i kravet.
36161-36170 av 36558 | Første 10 Forrige 10 Neste 10 Siste 8