Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 5173 | Neste 10 Siste 3
Ankenummer 1200933 26.10.2012
Arbeidsavklaringspenger. Ftrl .§§ 11-15, 11-16 og 11-24. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13. Oppheving. En kvinne fikk innvilget arbeidsavklaringspenger i påvente av behandling av krav om full uførepensjon, etter tidligere å ha jobbet halv stilling og samtidig mottatt gradert uførepensjon. Spørsmålet var om den ankende part skulle få beregnet sine arbeidsavklaringspenger i henhold til endret bestemmelse i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13. Endringen i forskriftsbestemmelsen innebar en oppjustering av pensjonsgivende inntekt til inntekt tilsvarende full stilling før beregning av arbeidsavklaringspenger. Vedtaket om innvilgelse av ytelsen ble fattet før forskriften ble endret. Retten vurderte at forskriftsendringen var en presisering av hvordan loven var å forstå og at kvinnens arbeidsavklaringspenger skulle derfor beregnes i tråd med nåværende forskriftsbestemmelse. Retten viste særlig til sammenfallende praksis i Trygderettens ankesak 11/01541 og 11/02413.
Ankenummer 1503151 16.09.2016
Virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspenger. Ftrl. § 22-13, ftrl. § 8-48, ftrl § 11-23. En mann i slutten av tyveårene fikk innvilget arbeidsavklaringspenger fra det tidspunktet han hadde fremsatt krav om denne ytelsen. Omgjøring. Han hadde før dette mottatt sykepenger i noen måneder. På grunn av tidligere inntektsforhold var satsen for arbeidsavklaringspenger betydelig høyere enn sykepengene. I henhold til folketrygdloven § 8-48, jf. § 11-23, har man krav på den høyeste ytelsen dersom man samtidig fyller vilkårene både for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette kan forutsette at det gis informasjon om mulighetene til å søke om arbeidsavklaringspenger. Etter en konkret vurdering fant retten det rimelig at kravet om sykepenger ble ansett som et alternativt krav om arbeidsavklaringspenger. Retten fant vilkårene for arbeidsavklaringspenger oppfylt i den aktuelle perioden.
Ankenummer 1403070 06.03.2015
Arbeidsavklaringspenger. Etterbetaling. Ftrl § 22-13 og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 15. Stadfestelse. Mann, født i 1966, hevdet å ha rett til arbeidsavklaringspenger fra et tidligere tidspunkt enn kravtidspunktet. Retten viste til at det følger av ftrl § 22-13 fjerde ledd og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 15 at arbeidsavklaringspenger gis tidligst fra tidspunktet da kravet ble fremsatt. Unntak følger av ftrl § 22-13 sjette ledd som gir adgang til å gi en ytelse for inntil tre år før kravet ble fremmet, dersom den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere, eller trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Retten bemerket at mannen hadde fått informasjon på telefon den 11. juni 2012 om at han kunne sette frem krav om arbeidsavklaringspenger. Han tok igjen kontakt med NAV den 5. desember 2012, og fikk tilsendt alle nødvendige dokumenter fra NAV. Søknad om arbeidsavklaringspenger ble likevel ikke sendt inn før den 26. januar 2013. Etter rettens syn hadde mannen fått tilstrekkelig informasjon og veiledning fra NAV, slik at han kunne ha satt frem krav om arbeidsavklaringspenger allerede den 11. juni 2012.
Ankenummer 1400263 15.08.2014
Virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven § 22-13. Opphevelse. Den ankende part hadde satt fram krav om sykepenger, men fikk avslag fra NAV på grunn av manglende opptjening. Den ankende part søkte deretter om arbeidsavklaringspenger som raskt ble innvilget. Den ankende part anførte at han skulle vært tilstått arbeidsavklaringspenger fra det tidspunkt han satte fram krav om sykepenger, fordi NAV ikke hadde informert om at han oppfylte vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Retten kom under henvisning til Trygderettens kjennelser i ankesak nr. 91/01468, 12/00503 og 13/01220 til at arbeidsavklaringspenger kan innvilges fra et tidligere tidspunkt i et slikt tilfelle, jf. folketrygdloven § 22-13 sjette ledd, andre punktum. Dette forutsetter at NAV har vurdert at vilkårene for sykepenger ikke har vært oppfylt og at medlemmet kunne tenkes å oppfylle vilkårene for arbeidsavklaringspenger, og til tross for disse forhold ikke har gitt informasjon til medlemmet om muligheten til å sette fram krav om arbeidsavklaringspenger. Det framkom ikke opplysninger i saken om hvilket tidspunkt krav om sykepenger ble satt fram, og heller ikke hvorfor det hadde gått ca to måneder fra det mulige tidspunktet kravet om sykepenger ble framsatt og til avslaget ble fattet. Retten fant på denne bakgrunn at det påankede vedtaket måtte oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved NAV. Den ankende parts anførsel om at han åpenbart hadde vært ut
Ankenummer 1502069 18.03.2016
Den ankende part hadde som mottager av arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010 oppholdt seg i utlandet i store deler av årene 2011 til 2013 uten å avklare dette med NAV på forhånd. Ankemotparten vedtok dermed opphør av arbeidsavklaringspenger tilbake fra 11. april 2011, men halverte tilbakebetalingskravet fra april 2012 da NAV Kontroll sin rapport forelå ettersom det ble vurdert at NAV hadde anledning til å stanse ytelsen fra dette tidspunkt. Det påankede vedtak ble stadfestet. Retten vurderte at det var klart at den ankende part ikke hadde rett til å motta arbeidsavklaringspenger fra 11. april 2011 da hun ikke hadde avklart utenlandsoppholdene med NAV og heller ikke kunne anses som medlem i trygden. Det var følgelig grunnlag for opphør av ytelsen og omgjøring av de vedtak som innvilget videre arbeidsavklaringspenger. Retten fant ingen forhold som tilsa at de feilaktige vedtak skulle bli stående. Det forelå følgelig en feilutbetaling av arbeidsavklaringspenger. Retten vurderte videre at feilutbetalingen skyldtes at den ankende part ikke hadde meldt fra om utenlandsoppholdene til NAV. Hva gjaldt hennes uaktsomhet, kom retten til at manglende språkkunnskaper ikke kunne tillegges vekt ved vurderingen av hva hun burde ha forstått. Videre hadde også NAV oppfylt sin veiledningsplikt ettersom den ankende part i anledning vedtakene om arbeidsavklaringspenger hadde mottatt opplysninger om at hun måtte melde fra til NAV dersom hun skulle reise eller flytte til utlandet. Retten fant det ikke sannsynliggjort at hennes helseplager kunne tillegges vekt ved vurdering av hva hun burde ha forstått. Retten vurderte følgelig at hun burde forstå at hun ikke hadde anledning til å motta arbeidsavklaringspenger mens hun oppholdt seg i utlandet og at hun burde ha forstått at hun skulle ha meldt fra om utenlandsoppholdene til NAV. Retten kom da til at hun hadde forårsaket feilutbetalingen ved uaktsomt å unnlate å gi opplysninger at betydning for arbeidsavklaringspengene.
Ankenummer 1101754 07.10.2011
Anke over virkningstidspunktet for arbeidsavklaringspenger. Ftrl §§ 11-13 fjerde ledd og 22-13 tredje og sjette ledd. Oppheving. Vedkommende ble sykmeldt før det var gått 26 uker fra opphør av periode med hele arbeidsavklaringspenger, og krav om sykepenger ble derfor avslått. Deretter ble det satt fram krav om arbeidsavklaringspenger, som ble gitt med virkning fra dato for kravframsettelsen. Retten fant at NAV burde ha gitt opplysninger i forbindelse med mottatt krav om sykepenger, om at riktig ytelse kunne eller ville være arbeidsavklaringspenger. Retten viste ellers til at saken reiste spørmålet om det er grunnlag for å anse kravet om sykepenger som også krav om arbeidsavklaringspenger. NAV hadde ikke tatt stilling til dette spørsmålet.
Ankenummer 1301220 29.11.2013
Kvinne anket over fastsatt virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger ble innvilget fra søknadstidspunktet, jf. folketrygdloven § 22-13, fjerde ledd. Det påankede vedtak ble opphevet og hjemvist. Retten fastslo at kvinnen hadde mottatt mangelfull informasjon fra NAV om sin rett til arbeidsavklaringspenger i forbindelse med at hun innleverte krav om sykepenger, jf. § 22-13, sjette ledd annet punktum. Hennes krav om sykepenger ble avslått etter en seks måneders saksbehandlingstid. Retten mente at den lange saksbehandlingstiden sammenholdt med den manglende informasjonen fra NAV om rett til arbeidsavklaringspenger var grunn til at hun ikke hadde satt fram krav om arbeidsavklaringspenger tidligere. Retten hadde ikke tilstrekkelig opplysninger til å ta stilling til fra hvilket tidspunkt vilkårene for arbeidsavklaringspenger var oppfylt.Retten henviste til kjennelse i ankesakene 13/ 01085, 13/ 01058, 13/00276 ,13/ 00193 m.fl.
Ankenummer 1301509 20.12.2013
Saken gjaldt krav om arbeidsavklaringspenger fra et tidligere tidspunkt. Retten viste til at den ankende part var innvilget arbeidsavklaringspenger fram til 30. september 2010, idet han etter dette ble ansett som reell arbeidssøker. Vedtaket ble stadfestet av Klageinstansen, og anken over klageinstansens vedtak ble avvist av Trygderetten som sent framsatt. Retten la videre til grunn at den ankende part igjen søkte om arbeidsavklaringspenger 31. mars 2011 og at han i samsvar med regelen i folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd bokstav d) hadde fått innvilget arbeidsavklaringspenger fra det tidspunkt da kravet ble framsatt. Retten kunne ikke se at det fremkom opplysninger i en legeerklæring som sa at det var feil i en annen legeerklæring. Retten kunne ikke se at arbeidsavklaringspenger ble avslått fra og med 1. oktober 2010 på grunn av feil fra NAV eller på grunn av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den ankende part, jf. folketrygdloven § 22-14. Retten kunne heller ikke se at den ankende part åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere eller at NAV har gitt mangelfulle eller misvisende opplysninger, jf folketrygdloven § 22-13 sjette ledd. På bakgrunn av de framlagte opplysningene i saken fant retten det ikke godtgjort at den ankende part fylte vilkårene for arbeidsavklaringspenger i perioden fra 1. oktober 2010- 31. mars 2011. Stadfestelse.
Ankenummer 1301399 06.12.2013
Saken gjaldt krav om etterbetaling av rehabiliteringspenger og arbeidsavklaringspenger for perioden 01.10.09 - 07.04.10. Med hensyn til etterbetaling fant retten grunn til å bemerke at når det gjelder beregningstidspunktet ved tilståelse av arbeidsavklaringspenger følger det klart av folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd bokstav d) at arbeidsavklaringspenger tidligst gis fra det tidspunktet da kravet ble framsatt. Man har dermed når det gjelder arbeidsavklaringspenger gitt et klart unntak fra hovedregelen i folketrygdloven § 22-13 tredje ledd. Retten fant at det ikke var grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen, jf folketrygdloven § 21-12, jf trygderettsloven § 10. Retten fant det heller ikke åpenbart at den ankende part ikke hadde vært i stand til å sette fram krav tidligere. Retten kunne heller ikke se at det forhold at hun ikke hadde satt fram krav tildigere skyldes at trygdens organer har gitt misvisende opplysninger, jf folketrygdloven § 22-13 sjette ledd. Retten kunne videre ikke se at folketrygdloven § 22-14 fjerde ledd kom til anvendelse. NAV hadde ikke gjort noen feil som førte til avslaget på fortsatt rehabiliteringspenger. Avslaget skyldes heller ikke ufullstendige eller misvisende opplysninger fra NAV eller andre organer.Retten kom etter dette til at det ikke var grunnlag for etterbetaling av rehabiliteringspenger og arbeidsavklaringspenger for perioden 01.10.09 - 07.04.10. Stadfestelse.
Ankenummer 1603534 18.08.2017
Stadfestelse. Den ankende part var en mann født i 1953. Han hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i ventetid. Han trakk sin søknad om uførepensjon fra folketrygden, og valgte å gå over på alderspensjon med privat AFP. Det er ikke hjemmel for å utbetale arbeidsavklaringspenger i ventetid på uførepensjon når krav om uførepensjon er trukket. Retten oppfatter saken slik at han var vurdert som ferdig avklart mot uførepensjon. Det skulle da ikke være grunnlag for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter ordinære regler. Folketrygdloven § 11-25 bestemmer at ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsavklaringspenger, og at ny AFP i privat sektor ikke skal føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene. Retten oppfattet ham som ferdig avklart mot uførepensjon, og arbeidsavklaringspenger etter ordinære regler var da ikke en ytelse det er adgang til å innvilge.
1-10 av 5173 | Neste 10 Siste 3