Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 3301 | Neste 10 Siste 1
Ankenummer 0603673 11.05.2007
Dagpenger. Utgangspunktet for beregning av ventetid. Stadfestelse. Vedkommende var innvilget dagpenger med åtte uker forlenget ventetid, regnet fra 4. november. Han hadde ingen innsigelser til omfanget av ventetiden, men mente at den skulle beregnes fra 20. september, da han første gang oppsøkte Aetat lokal etter å ha sluttet i sin stilling 19. september. Han hadde ikke satt fram noe skriftlig krav, slik at spørsmålet var om han hadde satt fram et muntlig krav. Retten - flertallet - la til grunn at han ikke hadde satt fram noe krav om dagpenger før 4. november, heller ikke muntlig. Flertallet la bl.a. vekt på at han snakket med saksbehandler om også andre ting enn dagpenger i møtet med saksbehandler 20. september, at han kjente til framgangsmåten ved ordinær søknad om dagpenger, at det måtte stilles visse krav for å kunne godta en muntlig søknad, og at bestemmelsen i folketrygdloven § 22-13 sjette ledd om misvisende opplysninger mv. ikke gjelder i saker om dagpenger. Mindretallet mente at det var overveiende sannsynlig at han i samtalen 20. september med saksbehandler klart hadde gitt uttrykk for at han ønsket dagpenger, og viste bl.a. til at han oppsøkte Aetat lokal på det tidspunkt da han ble arbeidsledig, at det var lite sannsynlig at bakgrunnen for å oppsøke Aetat var noe annet enn å søke om dagpenger, at han måtte ha misforstått reglene om forlenget ventetid.
Ankenummer 0603678 09.02.2007
Dagpenger. Tilbakebetaling. Delvis omgjøring. Vedkommende var permittert fra sin stilling i et firma da hun ble sagt opp 15. mars 2004. Firmaet gikk konkurs etter at oppsigelsesfristen var løpt ut. Hun mottok dagpenger på det tidspunkt da hun ble sagt opp, men meldte ikke fra til Aetat om oppsigelsen før 19. mai 2004, og fikk fortsatt utbetalt dagpenger. Aetat stanset ikke dagpengene, men traff ca. 1 1/2 år senere vedtak om at hun skulle betale tilbake det hun hadde mottatt i dagpenger i oppsigelsestiden. Retten var enig i at hun hadde tilbakebetalingsplikt. Arbeidsgivers lønnsplikt gjeninnntrådte ved oppsigelse, noe Aetat hadde gjort henne oppmerksom på i en egen brosjyre som hun hadde mottatt. Fordi hun hadde krav på lønn i oppsigelsestiden, kunne hun ikke samtidig få dagpenger, jf. bl.a. Trygderettens fem medlems kjennelse i ankesak nr. 05/02677. Retten mente at Aetat kunne bebreides for ikke å ha forsøkt å stanse utbetaling av dagpenger, og fant det derfor riktig at hun bare ble pålagt å betale tilbake halvparten av det hun hadde mottat i dagpenger etter 19. mai og ut oppsigelsesfristen. Uttalelse om lønnsgarantiordningen ved konkurs.
Ankenummer 1500975 22.01.2016
Krav om dagpenger. Spørsmål om uekte grensearbeider og rett til å eksportere dagpenger til Sverige. Ftrl. § 4-2, forskrift om dagpenger § 13-3, EØS-forordning 883/2004 og 987/2009. Stadfestelse. Svensk mann arbeidet i Norge på kontrakt. Arbeidet opphørte, og mannen fremsatte krav om dagpenger i Norge før han etter kort tid reiste til Sverige. Mannen leide bolig i Norge gjennom arbeidsgiver, leide ut egen bolig i Sverige. Var ikke folkeregistrert i Norge, og ble ansett for å være bosatt i Sverige under arbeidsforholdet. Reiste ikke hjem minst en gang i uken, og ble derfor ansett for å være uekte grensearbeider. Etter forskriften § 13-3 og forordning 883/2004 avgjør da valg av bosted hvilken stat man har rett på dagpenger fra. Siden mannen hadde flyttet hjem til Sverige, hadde han ikke rett på dagpenger i Norge. Stadfestelse.
Ankenummer 1503789 07.10.2016
Den ankende parts dagpenger var stanset, fordi hun var fylt 67 år. Hun mente å ha krav på dagpenger ut over fylte 67 år, fordi hun ennå hadde igjen 19 uker av maksperioden på 104 uker. Anken førte ikke fram. Det gikk klart fram av folketrygdloven § 4-23 at retten til dagpenger faller bort når den arbeidsledige fylte 67 år, og bestemmelsen åpnet ikke for å gjøre unntak. NAV kunne heller ikke sies å ha bundet seg opp i vedtaket der den ankende part fikk innvilget dagpenger, fordi vedtaket kun opplyste hvor lenge den ankende part maksimalt kunne motta dagpenger, gitt at vilkårene for ytelsen var oppfylt. Det gikk også klart fram av NAVs informasjon om dagpenger, som den ankende part hadde bekreftet å ha lest, at dagpenger ikke gis etter fylte 67 år.
Ankenummer 1501564 23.10.2015
Medlemmet ha vært midlertidig ansatt på et prosjekt og fikk varsel om oppsigelse. Han søkte dagpenger, men leverte ikke etterspurt dokumentasjon. Han fikk avslag og klaget ikke. Han søkte om foreldrepenger og fikk dette og søkte om dagpenger et halvt år etterpå. Han fikk dagpenger. Han krevet dagpenger fra første søknad med unntak av tiden med foreldrepenger. NAV vurderte saken på nytt og viste til at han ikke hadde påklaget vedtaket om avslag på søknad om dagpenger og ikke fremlagt nødvendig dokumentasjon på sluttdato. Etter klage ble vedtaket stadfestet, Etter anke stadfestet retten vedtaket under henvisning til at han ikke hadde påklaget vedtaket om avslag på søknad om dagpenger. Han hadde ikke inngitt nødvendig dokumentasjon før i forbindelse med søknad om foreldrepenger. Han hadde ikke stått tilmeldt arbeidsformidlingen i hele den aktuelle perioden. Han hadde derfor ikke rett til dagpenger fra første søknad. Det var korrekt at dagpengegrunnlaget var beregnet på nytt fordi det var gått mer enn 52 uker siden han sist mottok dagpenger.
Ankenummer 1002326 25.03.2011
Dagpenger. Meldeplikt. Ftrl. § 4-8. Stadfestelse. En øst-europeisk kvinne hadde oversittet meldefristen med en dag, og hun ble da avregistrert som aktiv arbeidstaker hos NAV, og retten til dagpenger bortfalt. Hun anførte at hun grunnet språkproblemer hadde antatt at fristen for første meldeperiode etter at hun ble arbeidsledig, var 14 dager etter denne dato. Kvinnen viste også til at hun ikke var varslet om at hun var inaktiv som arbeidssøker og at dagpenger var bortfalt, slik at hun ikke fikk reaktivert med en gang. Retten viste til at hun på egen brukerside på NAVs nettsted hadde nødvendig informasjon om når fristen utløp, og at det i henhold til forskrift om uanmeldt stans av dagpenger, som da gjaldt, ikke var et krav om at kvinnen skulle få melding om at dagpenger var stanset i dette tilfellet. Retten viste til ankesak TRR-2010-00332 der det fremgår at et medlem som på grunn av språkproblemer ikke forstår all informasjon fra NAV, har en selvstendig plikt til å få avklart dette. Vist til TRR-2005-01291 vedrørende krav om om underretting ved stans av dagpenger.
Ankenummer 1503420 18.03.2016
Dagpenger. Ftrl § 4-4 og § 4-18. Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet §§ 8-1 til 8-3. Opphevelse. Mann, født i 1991, satte frem krav om dagpenger. Han fikk avslag med begrunnelsen at han ikke oppfylte vilkåret om minsteinntekt på 1,5 G eller 3 G de siste tre kalenderår. Mannen anførte subsidiært at han oppfylte vilkårene for dagpenger fra et senere tilståelsestidspunkt. Retten viste til Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer hvor det fremgår at 'dersom søkeren ber om at dagpenger først skal innvilges fra en senere dato, skal dette godtas.' Saken var ikke tilstrekkelig opplyst for retten til å vurdere om den ankende part oppfylte vilkårene for dagpenger fra det senere tilståelsestidspunkt. Vedtaket ble derfor opphevet og hjemvist til ny behandling i NAV.
Ankenummer 1102686 10.08.2012
Dagpenger under arbeidsløshet. Stadfestelse. Den ankende part var eneeier, styreleder, daglig leder og eneste ansatte i sitt aksjeselskap. Han hadde mottatt dagpenger, som senere ble stanset og krevet tilbake, da NAV fant at han ikke hadde hatt inntektstap som ga grunnlag for dagpenger. Trygderetten stadfestet i en tidligere ankesak vedrørende samme arbeidsforhold vedtaket om tilbakekreving. I nærværende ankesak hadde den ankende part under behandlingen av tilbakekrevingssaken satt fram nytt krav om dagpenger for en senere, men dels overlappende periode. Han anførte at innsendte meldekort måtte legges til grunn. Retten viste til at folketrygdloven § 4-3 blant annet oppstiller vilkår om inntektstap, fravær av krav på lønn samt redusert arbeidstid med minst 50 prosent før dagpenger kan tilstås. Etter en konkret vurdering av den foreliggende dokumentasjon, særlig selskapets årsregnskaper og innberettet lønn til Skatteetaten, fant retten at den ankende part ikke hadde etablert sannsynlighetsovervekt for at han hadde hatt et reelt inntektstap. Retten viste til at den ankende part hadde lagt seg opp midler i selskapet i stedet for å utbetale lønn, og uttalte at den som er eneeier og eneste ansatte i eget aksjeselskap ikke kan avtale seg bort fra lønnskrav for i stedet å heve dagpenger.
Ankenummer 1602125 03.03.2017
Saken gjaldt spørsmål om gjenopptak av dagpenger for enkeltdager i en avsluttet meldeperiode. Den ankende part, en kvinne født i 1960, mottok dagpenger under permittering fra sitt arbeid i fiskeforedlingsindustrien. For meldeperioden i ukene 46 og 47 i 2015 hadde hun arbeidet, hos permitterende arbeidsgiver, i mer enn 60 prosent av fastsatt normal arbeidstid, og hennes dagpenger ble redusert til 0. Den ankende part mente imidlertid at hun hadde krav på dagpenger for fire enkeltdager hun hadde vært permittert. Retten bemerket at hun hadde et løpende dagpengevedtak, og at hver meldeperiode ble vurdert under ett. Det var ikke bestridt at hun hadde arbeidet mer enn 60 prosent av vanlig arbeidstid. Den ankende part anførte også at hun hadde meldt i fra til NAV om at det løpende dagpengevedtaket måtte stanses, men retten fant ikke at denne anførselen var sannsynliggjort. Hun anførte også at det var forskjellsbehandling av ansatte i samme bedrift, ved at noen fikk dagpenger for de aktuelle dagene mens andre ikke fikk. Retten bemerket at en eventuell forskjellsbehandling uansett ikke kunne hjemle dagpenger i strid med regelverket. Stadfestelse.
Ankenummer 1601883 03.03.2017
Dagpenger under arbeidsledighet. Folketrygdloven § 4-9 siste pkt og § 22-13 første ledd første pkt. Stadfestelse. Mann født 1986 søkte om dagpenger mer enn to måneder etter at han registrerte seg som arbeidssøker. NAV viste til at tidspunktet for registrering som arbeidssøker bare anses som søknadstidspunkt for dagpenger, dersom søknaden om dagpenger leveres innen fire uker etter registrering. Mannen anførte at det måtte legges vekt på at han ikke forsto norsk særlig godt, og at det har formodningen for seg at den som registrerer seg som arbeidssøker også vil søke om dagpenger. Retten viste til at informasjon om nødvendigheten av å sende inn søknad om dagpenger var tilgjengelig for vedkommende, og fant at de anførte grunner var ikke tilstrekkelig tungtveiende til å fravike fireukersregelen.
1-10 av 3301 | Neste 10 Siste 1