Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 3356 | Neste 10 Siste 6
Ankenummer 1200464 29.06.2012
Grunnstønad. Ugyldighet. Ftrl. § 6-3. Fvl. § 35 første ledd bokstav c. Stadfestelse. Spørsmålet var om vedtak om innvilgelse av grunnstønad var å anse som ugyldige slik at vedtakene måtte omgjøres. Mannen hadde først blitt innvilget grunnstønad sats 1 til transport og telefon. Senere fikk han i nytt vedtak innvilget grunnstønad sats 2 til samme formål. Han krevet etter dette høyere sats, og saken har siden blitt behandlet i flere omganger av NAV med det resultat at tidligere innvilgelse av grunnstønad har blitt vurdert som ugyldig. Mannen har alvorlig psykisk sykdom og fikk grunnstønad for å hindre en isolert tilværelse. Retten fant at det faktiske grunnlag for innvilgelse av grunnstønad på vedtakstidspunktet var utilstrekkelig. Det var ikke godtgjort at mannen ikke kunne ta offentlig transport. Videre forelå det ikke grunnlag etter gjeldende regelverk til å innvilge grunnstønad til telefon. Retten fant at det ikke var sannsynliggjort at mannen hadde nødvendige ekstrautgifter grunnet sin sykdom som gav grunnlag for tilståelse av grunnstønad.
Ankenummer 0902269 29.01.2010
Grunnstønad. Ekstrautgifter. Ftrl § 6-3. Stadfestelse. Mann, 66 år, med kols og diabetes 2. Fikk innvilget grunnstønad sats 1 til drift av bil av NAV. Den ankende part ønsket grunnstønad til drift av bil etter en høyere sats enn sats 1, og grunnstønad til dekning av utgifter til anskaffelse av bil. Retten var enig med ankemotparten i at det ikke var dokumentert tilstrekkelig høye utgifter til at grunnstønad sats 2 kunne innvilges til drift av bil. Videre var retten enig i at utgifter til anskaffelse av bil ikke kunne dekkes med hjemmel i ftrl. § 6-3.
Ankenummer 1401447 26.09.2014
Saken gjaldt krav om grunnstønad på grunn av nødvendige ekstrautgifter til fordyret kosthold, klesslitasje samt medisin- og legekostnader. Retten viste til at når det gjaldt utgifter til lege og legemidler, salver og kremer uten blå resept omfattes dette ikke av reglene for grunnstønad. Kvitteringer for slike utgifter kan søkes dekket ved HELFO. Det da må sendes med kvittering for utgiftene samt en legeerklæring som kan bekrefte de aktuelle diagnosene. Når det gjaldt kravet om dekning av nødvendige ektrautgifter på grunn av fordyret kosthold som følge av diabetes viste retten til at Stortinget avsluttet ordningen med grunnstønad for diabetespasienter med virkning fra 1. januar 1998. Etter dette tidspunkt er det nedfelt i gjeldende retningslinjer og fulgt opp med fast praksis i Trygderetten at det ikke gis grunnstønad til diett for diabetespasienter. Med hensyn til krav om grunnstønad på grunn av nødvendige ekstrautgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy fant retten det ikke dokumentert at den ankende part hadde nødvendige ekstrautgifter til dette som minst tilsvarte grunnstønad sats 1. Stadfestelse.
Ankenummer 1201775 14.12.2012
Omgjøring. Den ankende part er en mann født i 1959, som siden tolvårsalderen hadde mottatt grunnstønad til transport og på grunn av klesslitasje forårsaket av psoriasis. Fra 1992 ble han innvilget bilstønad til bil som moren i praksis disponerte, han hadde ikke sertifikat. Han leverte tilbake bilen i 2006. I 2012 ble det reist sak om tilbakebetaling av grunnstønad. Retten var falt bort i og med at bilen ble tilbakelevert. Grunstønadssatsen ble med tilbakevirkende kraft redusert fra 4 til 1. Den delen avkravet som ikke var foreldet ble halvert. Ankemotparten gikk ikke inn på betydningen av at han også før 1992 mottok grunnstønad til transport, om ikke til drift av bil. Det var heller ikke gitt uttrykk for om det var vurdert om han på grunn av forhistorien fortsatt kunne gis grunnstønad til transport. Bortsett fra epilepsi har den ankende part en angstneurose som gjør det vanskelig å bruke offentlig transport. Retten la til grunn at han ikke har forstått tidligere innsendt opplysninger om at grunnstønaden til transport etter 1992 var knyttet til at han disponerte bil. Det er vanskelig å klandre ham for dette. Det er da heller ikke grunnlag for å kreve tilbakebetalt deler av den grunnstønad han har mottatt.
Ankenummer 1200599 13.04.2012
Sats for grunnstønad til drift av medlemmets bil, jf. ftrl. § 6-3 første ledd bokstav b). Stadfestelse. 64 år gammel kvinne med uttalte helseplager som følge av psoriasis ble i 2001 tilstått grunnstønad med sats 1, for å dekke drift av egen bil. Hun søkte senere om forhøyelse av grunnstønaden til samme formål, fordi hun hadde lang reisevei til fotpleier i nabokommunen. Retten viste til at grunnstønad ytes til 'nødvendige utgifter', og at medlemmet ville hatt de aktuelle utgiftene også uten sykdommen. Retten viste for dette til lovens forarbeider, og til Rikstrygdeverkets rundskriv om grunnstønad. Merutgiftene skyldtes dårlig busstilbud, og medlemmet var i stand til å ta bussen. Videre fant retten at medlemmets samlede stønadsberettigede utgifter ikke oversteg grunnstønad med sats 2.
Ankenummer 1001740 12.11.2010
Grunnstønad til transport, diett og slitasje på klær og sko. Folketrygdloven § 6-3. Stadfestelse. En 34 år gammel kvinne, 60 prosent uføretrygdet, hadde gangproblemer etter en yrkesskade i ryggen og led iflg. fastlegen av irritabel tarmsyndrom og svimmelhet. Hun hadde tidligere fått innvilget grunnstønad sats 2. Etter klage, opphevet NAV Klageinstans vedtaket og hjemviste til ny behandling ved NAV lokal. I vedtaket ble grunnstønaden stoppet til nytt vedtak ble fattet. Klageinstansens vedtak, til ugunst for kvinnen, ble ikke påanket til Trygderetten. NAV lokal avslo kravet om grunnstønad og det var dette vedtaket som var gjenstand for behandling i Trygderetten. Retten fant at sykdommen som var påberopt som grunnlag for grunnstønad til diett, ikke var diagnostisert av relevant spesialist. Etter rettens skjønn kunne ikke kravet om grunnstønad til transport til dekning av utgifter til kjøring til butikker som fører alternativ mat føre frem. Retten la til grunn at svimmelhet med påfølgende fall og ødeleggelse av klær kan betraktes som bruk som medfører ekstra slitasje, men hun hadde ikke sannsynliggjort ekstrautgifter i et slikt omfang som ga rett til grunnstønad.
Ankenummer 1000536 25.06.2010
Grunnstønad. Ftrl. § 6-3 første ledd bokstav b, e og g. Mann på 64 år med psoriasis med leddplager, hypertensjon og ødemer i ben og Parkinsons sykdom søkte om grunnstønad utover sats 2. 100 prosent ufør. Tidligere tilstått grunnstønad til ekstrautgifter grunnet klesslitasje og transport. Nytt krav om økning i grunnstønad fremsatt på bakgrunn av ekstrautgifter til transport, elastiske strømper og klesslitasje (glatt sengetøy) etter forverring i helsetilstand. Ankemotparten begrunnet sitt avslag med at det ikke forelå et økt transportbehov sammenlignet med tidligere, og at det ikke ble gitt støtte til ekstrautgifter til støttestrømper i slike tilfeller jf. NAVs rundskriv. Retten bemerket til at slike retningslinjer ikke var bindende for Trygderetten, og viste til ankesak 02/02090, 06/501 og 08/02471 der Trygderetten vurderte at også andre diagnoser enn lymfeødem og senskade ved polio kunne danne grunnlag for grunnstønad til støttestrømper. Retten fant at den ankende parts transportutgifter var forhøyet etter at Parkinsons sykdom ble påvist. Samlet sett ble den ankendes parts ekstrautgifter vurdert til å tilsvare grunnstønad sats 3. Hel omgjøring.
Ankenummer 0901285 20.11.2009
Saken for trygderetten gjaldt opphør av grunnstønad til transport, opphør av hjelpestønad og avslag på søknad om grunnstønad for klesslitasje. Autist flyttet fra farens hjem og til kommunal bolig, hvor han fikk omsorg og pleie fra det kommunale hjelpeapparatet. Da han bodde hos faren var han tilstått hjelpestønad og grunnstønad til transport. Etter en revurdering ble begge disse stønadene stanset da han flyttet til den kommunale boligen. Fikk samtidig avslag på søknad om grunnstønad til klesslitasje. Trygderetten stadfestet opphøret av grunnstønad til transport og avslaget på krav om grunnstønad til klesslitasje. Det var for retten ikke dokumenter at utgiftene til disse formålene var så store at de utløste rett til stønad. Trygderetten opphevet vedtaket om opphør av hjelpestønaden. NAV hadde feilaktig gjort fradrag for forventet hjelp fra faren, når de vurderte om pleien han gav kunne utløse rett til hjelpestønad. Etter retningslinjene skulle ikke faren regnes som familiemedlem i denne sammenhengen, da sønnen var over 20 år.
Ankenummer 0202693 29.11.2002
To vedtak 1) stønad til bil og grunnstønad til transport og 2) grunnstønad til telefon; forent til felles behandling. Dap var kvinne, født i 1967, skilt, ingen barn, utdannet fotograf, aleneboende sentralt i by, nær offentlig transport. Fysiske plager i form av bl.a. revmatisk artritt, også psykiske plager, nærmest kronisk svekket allmenntilstand. - Stønad til bil: Retten fant at kvinnen oppfylte inngangsvilkåret i § 10-6 vedrørende funksjonsevne, men kom til hun at ikke hadde et reelt og betydelig behov for transport, jf. bilforskriften § 3 annet ledd og tredje ledd. Retten bl.a. la vekt på at hun stort sett kunne gå på flatmark og i trapper og bruke offentlig transport, bodde sentralt, og at retten innvilget henne grunnstønad sats 1 til transport. Stadfestelse. Uttalelse om anvendelse av § 10-6 contra § 10-7. - Grunnstønad til transport: Retten mente at det ut fra beskrivelsen av hennes medisinske lidelser og funksjonevne var godtgjort at hun hadde nødvendige ekstrautgifter til transport, og ga henne rett til grunnstønad sats 1. Omgjøring. - Grunnstønad til telefon: Retten fant at det ikke dreide seg om nødvendige ekstrautgifter i et omfang som tilsvarte grunnstønaden sats 1. Stadfestelse.
Ankenummer 1300206 21.06.2013
Saken gjaldt krav på grunnstønad som følge av slitasje på klær og sengetøy, jf folketrygdloven § 6-3. Den ankende part var innvilget grunnstønad sats 3 til drift av bil. Spørsmålet var hvorvidt vilkårene for grunnstønad etter høyere sats enn allerede innvilget sats 3 (drift av bil) som følge av slitasje på klær og sengetøy var oppfylt. I likhet med ankemotparten fant retten at de anførte ekstrautgiftene var satt meget høyt. Retten viste til at grunnstønad ikke skal legge til rette for optimale forhold, men ivareta et nøkternt forbruk på det aktuelle område. Utgiftene var heller ikke dokumentert ved kvitteringer. Utgifter til treningstøy dekkes ikke av grunnstønadsordningen. På bakgrunn av den framlagte dokumentasjon i saken fant retten det sannsynlig at Ap på grunn av økt svetting er påført noe ekstrautgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy. Retten fant det imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at den ankende part på grunn av sin medisinske tilstand er påført nødvendige ekstrautgifter til klær og sko minst svarende til differansen mellom grunnstønad sats 3 og sats 4.Stadfestelse.
1-10 av 3356 | Neste 10 Siste 6