Velg Lovreferanse
Velg verdier  
Fra og med dato  
Til og med dato  
Med ordene  
Uten ordene  
Saksnummer  
 
 
IKB:PROMPT  
IKB:INPUT_PROMPT
IKB:PROMPT  


Tittel Stigende Synkende Dato Stigende Synkende 1-10 av 3397 | Neste 10 Siste 7
Ankenummer Kjennelse 0900409 10.07.2009
Dekning av utgifter til legemiddelet Atacand til bruk mot migrene. Folketrygdloven § 5-14. Tidligere blåreseptforskrift nr. 330 av 1997, § 10a. Kravet til vitenskapelig dokumentasjon. Opphevelse. Medlemmet hadde en litt spesiell migrene, og hadde ikke hatt effekt verken av migrenemedisin eller betablokkere. Han hadde deltatt i en kronhodestudie i regi av nevrologisk avdeling og han hadde opplevd god effekt ved bruk av Atacand, som er godkjent for bruk ved høyt blodtrykk. Spørsmålet var om vilkårene for dekning av legemiddelet var oppfylt, jf. unntaksregelen i forskriften § 10a, som sa at man kunne få dekket utgifter for ikke forhåndsgodkjente legemidler dersom 'særlige grunner taler for det'. Dette var utdypet i retn.linj., som blant annet stilte krav til vit. dok. Det forelå en studie som viste effekt av legemiddelet for migrenepasienter, artikkel var publisert i JAMA. Videre var det nevnt i norsk legemiddelhåndbok at det var rimelig god dokumentasjon på effekt ved bruk av legemiddelet som migreneprofylakse. Dap hadde også sannsynliggjort rimelig bra at han individuelt hadde hatt god effekt. Retten redegjorde for praksis mht dok.kravet ifht henholdsvis reglene i ftrl § 5-14 og saker om grunnstønad til diett i ftrl § 6-3. Amp hadde uttalt at den studien som forelå var for liten. Det var en mangel ved begrunnelsen at man ikke hadde tatt stilling til hva som skulle til for å oppfylle dok.kravet. Opphevelse.
Ankenummer Kjennelse 0802614 30.04.2009
Spørsmål om rett til grunnstønad til transport. Folketrygdloven § 6-3. Omgjort. Den ankende part var en psykisk utviklingshemmet kvinne på 37 år som bodde i et bofellesskap. På grunn av rømningsfare var det iverksatt tvangstiltak i form av vinduslåser og alarmer. Hun kunne reise med buss, men måtte da ha følge. De øvrige beboerne hadde grunnstønad til transport og bofellesskapet forestod nødvendig transport mot at beboerne innbetalte et beløp svarende til grunnstønad sats 1. Retten mente reise med buss ikke var noe reelt alternativ for den ankende part og at hun hadde et transportbehov som måtte dekkes på samme måte som de øvrige beboerne. Det var rettens erfaring at voksne personer som må nytte ekstraskyss, sedvanlig vil ha ekstrautgifter minst svarende til sats 1. Se for eksempel ankesaker med numrene 08/00092, 07/01795 og 06/02664.
Ankenummer 9905136 03.03.2000 Publisert i Innblikk nr 06/2000
51 år gammel rullestolbruker som var paraplegiker, og i tillegg hadde gjennomgått hjerneblødning som innebar afasi, fikk avslag av RTV på krav om stønad til bensindreven rullestol 'Terrengen' med begrunnelse at det ikke ble ytet stønad til slikt hjelpemiddel til turbruk/fritidsaktiviteter. Han var innvilget stønad til 'vanlig' elektrisk rullestol til bruk i nærmiljøet. Retten mente at ikke kun nevnte forflytninger/bevegelsesmuligheter på fast underlag burde anses som hans daglige gjøremål. Den pekte på at det var godt dokumentert at hans hovedinteresse var det å komme seg ut i naturen, og herunder at familiens hytte lå i kort avstand fra hjemmet og tidligere var blitt hyppig brukt. Hytta var tilrettelagt for hans funksjonshemning. Retten bemerket at hvert enkelt tilfelle nødvendigvis måtte underlegges en konkret vurdering. Den mente terrenggående transportmiddel/rullestol i dette tilfellet måtte anses å ville fylle en viktig funksjon i medlemmets liv til daglig. Imidlertid fant retten at det ikke forelå tilstrekkelige opplysninger i saken til at det kunne fastslås at ikke en elektrisk terrenggående rullestol kunne være et alternativ til den bensindrevne 'Terrengen' i forbindelse med kjøring til hytta etc.. Retten forutsatte at han fikk adgang til å bytte ut den 'vanlige' elektriske rullestolen han tidligere var innvilget med en annen terrengående elektrisk rullestol, eller alternativt 'Terrengen'. Oppheving.
Ankenummer 9905081 22.06.2001 Publisert i Innblikk nr 10/2001
Krav om grunnstønad på grunn av fordyret kosthold som følge av non-cøliaki gluten intoleranse. Spørsmål om hva som nærmere ligger i lovens krav om at det må gjelde 'nødvendige' ekstrautgifter. Rett satt med 5 medlemmer. Retten fremhevet at når det gjelder bevisbedømmelsen har Trygderetten i praksis også om grunnstønad for ekstrautgifter ved diett, lagt til grunn at det er tilstrekkelig med overvekt av sannsynlighet. Under henvisning til tidligere praksis ga retten uttrykk for at det ved den nærmere vurderingen av om utgiftene var 'nødvendige', måtte det tas særlig hensyn til alvorlighetsgraden av den aktuelle sykdom og risikoen for komplikasjoner som svekker ernæringen, sammen med sannsynligheten for at vedkommende person har funnet frem til et kosthold som lindrer plagene. Etter omstendighetene kan det ytes grunnstønad også til diett som ikke er vitenskapelig anerkjent. Retten tilføyde at det i saker om grunnstønad til diett, er viktig å få klarlagt hvilke ekstrautgifter som faktisk må anses nødvendige, både med hensyn til diettens sammensetning og kostnadene ved de enkelte komponenter. Retten kom til at kravet om 'nødvendige' ekstrautgifter var oppfylt i saken. På bakgrunn av uttalelse fra spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Rikshospitalet, oppfattet retten det slik at utgiftene til en glutenfri diett her var den samme som for cøliaki, og grunnstønad ble, som for cøliaki, gitt etter sats 4.
Ankenummer 9904847 25.08.2000 Publisert i Innblikk nr 19/2000
Kvinne, som fremsatte 29 år gammel krav om yrkesrettet attføring, hadde en god utdannelse da hun ble syk. Sykdommen var postviralt tretthetssyndrom som viste seg å være alvorlig og bli langvarig. Hun hadde tatt BI ved siden av å arbeide full tid de to første årene og deltid det siste. Hun hadde høy arbeidskapasitet. Hun ble syk etter endt BI og måtte avbryte videreutdanning i Skottland. Etter at hun ble syk gjennomførte hun filosofi grunn- og mellomfag, samt begynte etter hvert på hovedfag. Retten ser det slik at hennes inntektsevne er nedsatt og kan forbli varig nedsatt. Hennes muligheter til å velge yrke/arbeidsplass er innskrenket, men ikke vesentlig. Retten legger vekt på at hun hadde en svært høy inntektsevne før hun ble syk. Hun må fremdeles sies å ha en vesentlig inntektsevne i behold, selv om den er redusert fra slik den var før hun ble syk. Vilkårene for yrkesrettet attføring i § 11-5 ble da ikke sett på som oppfylte.
Ankenummer 9904500 11.02.2000 Publisert i Innblikk nr 05/2000
Den ankende part fikk ved et overfall bakfra et kraftig knekk bakover med hodet. Skadene hun ble påført har senere ført til at hun fikk lammelser både i venstre arm og begge ben, samt lammelser i blærefunksjonen. Hun er i dag rullestolbruker. Nakkeskaden med lammelser har ført til at hun har problemer med varmen. Hun svetter bare på øvre del av kroppen, blir fort overopphetet, får pustebesvær, hodepine m. m. Retten fant det både nødvendig og hensiktsmessig med air-condition i bilen. Ankemotpartens vedtak ble derfor omgjort slik at stønad ble tilstått til anskaffelse av dette hjelpemidlet.
Ankenummer 9904430 23.06.2000 Publisert i Innblikk nr 16/2000
Fremmedspråklig kvinne hadde fått feilutbetalt barnetrygd med ca. kr 270 000. Hun hadde ikke opplyst til trygdemyndighetene at barna hennes bodde i utlandet hvor de gikk på skole, og bare var i Norge i ferier. For de to eldste barnas del dreide det seg om å ha bodd i utlandet i ca. 5 år samtidig med at barnetrygd var blitt utbetalt i Norge. Blant hennes øvrige barn (hun hadde 8 barn) dreide det seg om å ha bodd utenlands i perioder ned til så vidt over ett år (1 år og en dag). Det aktuelle forhold medførte at RTV gikk til anmeldelse for bedrageri (strl §§ 270 og 271), men i dom i herredsrett ble medlemmet frifunnet. Retten fant i likhet med fylkestrygdekontoret at vilkårene for tilbakekreving i barnetrygdloven § 14, jf. folketrygdloven § 22-15 var oppfylt. Prosessfullmektigen hadde påberopt språkproblemer, men retten mente dette bare i mindre grad kunne tillegges vekt. Retten uttalte at dersom ikke dokumentenes innhold (kravskjema etc) ble forstått pga språkproblemer, måtte det kunne forventes at stønadsmottakeren søkte bistand på trygdekontoret eller på annen måte for å få innholdet klarlagt. Saken reiste spørsmål om foreldelse, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 10. Retten bemerket at frifinnende dom for bedrageri i seg selv ikke førte til at anvendelsen av lovens § 10 ble utelukket, og retten mente bestemmelsen måtte få anvendelse i dette tilfellet. Retten kom til at trygdens krav på tilbakebetaling ikke var foreldet. Stadfestelse.
Ankenummer 9904428 23.06.2000
Ti år gammel gutt med hyperkinetisk adferdsforstyrrelse som medfører stor uro, konsentrasjonsproblemer og store adferdsproblemer med raserianfall. På bakgrunn av erklæring fra barnepsykiater tilsto trygdekontoret forhøyet hjelpastønad med sats med sats 2. Da trygdekontoret ikke har kompetanse til å yte høyere hjelpestønad, ble saken rutinemessig sendt fylkestrygdekontoret for vurdering av om vilkårene for høyere sats var oppfylt. Fylkestrygdekontoret kom til at trygdekontorets vedtak var ugyldig på grunn av manglende grunnlag i det faktiske forhold. Trygdekontorets vedtak ble omgjort slik at hjelpestønad med sats 1 ble tilstått. Retten viste til at Trygderetten i flere kjennelser har lagt til grunn at omgjøringsadgangen etter folketrygdloven først og fremst er gitt på grunn av den snevre tidsfristen i forvaltningsloven § 35 tredje ledd, og at prinsippene etter forvaltningsloven ellers skal anvendes. Retten pekte på at trygdekontorets vedtak var fattet av kompetent organ og at det lå innenfor regelverket. Vurderingen av hjelpe- og tilsynsbehovet er i stor grad skjønnsmessig, og det forelå beskrivelse av adferdsproblemer og tilsynsbehov fra barnepsykiater. Retten kom til at det ikke var adgang til å omgjøre trygdekontorets vedtak til ugunst for stønadsmottaker. Retten opphevet fylkestrygdekontoret vedtak, slik at trygdekontorets vedtak ble stående. Retten fant ikke grunnlag for ytelse av hjelpestønad etter høyere sats enn sats 2.
Ankenummer 9903724 07.04.2000
Dap hever nå grunnstønad etter sats 1 og forhøyet hjelpestønad etter sats 2. I følge opplysningene i saken synes dap å representere et typisk tilfelle av MBD med de problemer dette medfører hos fosterforeldrene og skolesituasjonen og i samvær med andre. Tilsynsbehovet for denne type pasienter vil kunne variere og synes for dap å være meget omfattende. Han må passes på hele tiden både på skolen og hjemme hos fosterforeldrene. Blir han alene ødelegger han ting. Han må ha tett tilsyn, samt hjelp til blant annet personlig hygiene og oppfølging ved påkledning. I tillegg har han motoriske problemer. Hjelpe og stimuleringsbehovet er betydelig. På bakgrunn av ovennevnte er retten kommet til at daps behov for hjelp, tilsyn og oppfølging i forhold til friske jenvaldrene barn må anses så omfattende at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestøbad etter sats 3 er oppfylt.
Ankenummer 9903540 21.01.2000 Publisert i Innblikk nr 02/2000
Saken gjaldt fastsettelse av grunnstønadssats til et barn som måtte leve på fettfattig og spesialtilpasset diett. Uenigheten dreiet seg om hvilke merkostnader dietten, næringstilskudd etc. medførte. Vergen hadde henvist til retningslinjer fra ernæringsfysiolog og det svenske Konsumentverket. Ifølge vergen kjøpte familien inn ekstra mat til vedkommende for ca kr 2 000 pr. måned i 1996. Retten pekte på at det bare var ekstra utgifter utover det som var vanlige kostholdsutgifter for friske barn, som kunne medregnes. Vedkommende var bare 4 år på kravstidspunktet i 1996. Utgifter til forskjellig næringstilskudd (bl.a. Semper energi, Aditene) ble dekket etter ftrl § 5-4 (tidligere lovs § 2-5) - blå resept. Videre ble det gitt bidrag etter ftrl § 5-22 (tidl. § 2-13) til Kerulacdråper, som retten anså som legemiddel, og som det heller ikke kunne ytes grunnstønad til. Skjønnsmessig kom retten til at utgiftene til fordyret kosthold, herunder begrensede ekstrautgifter til vitaminer, kalktabletter, jern etc som retten la til grunn måtte anses nødvendige og kunne dekkes gjennom grunnstønad, ga grunnlag for grunnstønad sats 2 fra desember 1995, og sats 3 fra fylte 6 år i 1998. I tillegg kom ekstrautgifter pga. problemer med avføring og urin.Retten godtok en ekstra sats for dette, samlet hhv. sats 3 og 4. Delvis omgjøring.
1-10 av 3397 | Neste 10 Siste 7